Hva er det med dette litterære som Figueiredo er så opptatt av – hva er det egentlige problemet? Er det riktig som Norheim antyder at den nye interessen for sakprosa ikke inneholder mye nytt, men er et ønske og et forsøk på å gi sakprosaen den samme status som skjønnlitteraturen har? Og hvorfor skulle den ikke ha det? Og hvorfor er dette viktig? Er det mulig å snakke om sakprosa som en sjanger, eller er det bare en kunstig overbygging over helt ulike tekstkulturer som ikke har annet til felles at de er utgitt skriftlig?
Tað er strangliga bannað
at koyra rusk og
annað burturkast á
bryggjuna ella á sjógv.
Hetta kann verða sektað
eftir havareglugerðini
Tórshavnar Havn.
Jeg glemte å kysse bakken før jeg dro fra øya jeg lenge hadde hatt lyst å reise til. Det kan komme av at jeg er for opptatt av fotografering. De som hevder at man går glipp av selve opplevelsen når man prøver å bevare den ved hjelp av teknikk har rett. Dessuten regnet det.
I Et hav av språk finnes både palmer og sjø, og det er mye å hente for den som vil vite noe om livet på Reef-øyene i Stillehavet. Men skal du ha det morsomt og få fullt utbytte av reisen til forfatterpappa Atle Næss og språkforskerdatter Åshild Næss, bør du synes at språk er gøy. Eller, for å si det med Åshild Næss: ”Dette er en bok for dere som synes språk er gøy, men ikke har vært gale nok til å forsøke å gjøre et levebrød ut av det.” Dette er en sær, morsom, og lærerik bok for språkelskere. Vi publiserer et utdrag fra boka. God lesing
Siste kommentarer