Oppskrift for fagintervjuer

Her er en del tips for gjennomføring av et fagintervju.

  • Først må du gjøre en intervjuavtale. En e-post er bra til dette. Fortell hva du ønsker å snakke om, og etter at du har fått en avtale, kan du gjerne spørre om fagpersonen ønsker å tipse deg om noe du bør lese før dere snakker sammen. Avtal et stille sted for intervjuet (kontor, møterom eller lignende). Ikke kafé eller kantine. Be om en drøy time av vedkommendes tid, men takk også ja til tre kvarter hvis det er alt hun/han kan avse. Mindre enn tre kvarter blir for lite.
  • I dagene fram mot intervjuavtalen må du forberede deg godt:
    • Les relevant litteratur.
    • Sjekk om personen er intervjuet av andre (det gjør ingenting − for ditt intervju blir selvsagt annerledes − men det er lurt å vite om tidligere intervjuer og ha lest dem).
    • Lag en liste over spørsmål du ønsker å stille. Skriv gjerne inn sitater fra noe personen har sagt tidligere (i egne tekster eller i intervjuer) om ting du ønsker å diskutere nærmere. Du kan også gjøre det samme med ting andre personer har sagt i media. Kanskje rekker du bare å stille omtrent tre av ti spørsmål, så sett opp det viktigste først. De fleste spørsmålene bør være åpne − dvs. at de inviterer til fyldige svar. Men det er også fint med noen lukkede spørsmål innimellom som innbyr til korte og presise svar som «forankrer» deler av samtalen. For eksempel: «Så da mener du at ………?» Lag plass til notater i lista med spørsmål (f.eks. slik at du har to spørsmål per side) sånn at du kan notere ned noen nøkkelord og nøkkelsetninger underveis.
    • Gjør klar to opptaksmaskiner. F.eks. mobilen og en backup-diktafon. Begge med fullt batteri.
  • Møt opp presis til avtalen og gjør klar opptaksutstyret på en måte som gir tillit til at det tekniske er ivaretatt. Sett mobilen i flymodus så du ikke blir forstyrret.
  • Sett i gang opptaksutstyret før den innledende smalltalken.
  • Innledende smalltalk: Fortell at personen vil få intervjuet til gjennomlesing etter at det er transkribert og redigert, og at det da vil være mulig å komme med korreksjoner og presiseringer. Spør om han/hun har noen spørsmål om det praktiske. Fortell kort hvordan intervjuet tenkes brukt.
  • Avrund smalltalken med en klar beskjed om at nå begynner selve intervjuet.
  • I et fagintervju bruker intervjueren sin egen faglighet i møte med intervjuobjektet. Det er derfor stort rom for at intervjueren bringer inn egne erfaringer og meninger. Men ikke overkjør den du intervjuer, og gi stort rom til dennes refleksjoner
  • Prøv å få gjort unna intervjuet på en halv time, men fortsett til du synes du har fått nok ut av intervjuobjektet (men maksimum en time). Snakker dere mer enn en time, blir etterarbeidet veldig omfattende.
  • Mot slutten: Spør om den intervjuede har noe å tilføye eller noe mer på hjertet. Ta et kjapt blikk på spørsmålene dine og finn ut om det er noe viktig du ennå ikke har fått luftet.
  • Avslutt intervjuet og takk for samtalen. Avtal når og hvordan personen skal få intervjuet til gjennomlesing. Skru av opptaksutstyret.
  • Husk å ta bilde(r) av intervjuobjektet!

Det aller viktigste i et fagintervju er balansen mellom på den ene siden gode forberedelser og klare tanker om hva man ønsker å få ut av intervjuet, og på den andre siden rom for at intervjuet kan ta en annen retning enn forventet hvis denne nye retningen virker interessant. Så kort tid som mulig etter intervjuet er det tid for transkribering og redigering:

  • Hvis du overfører lydfilen fra mobilen til datamaskinen, kan du sitte med to vinduer oppe på datamaskinen – ett for avspilling av opptaket og ett for dokumentet der du skriver inn intervjuet. Ved å bruke små vinduer blir det plass til begge ved siden av hverandre på skjermen, og det blir enkelt å veksle mellom å betjene avspilleren og å skrive inn teksten. Det du transkriberer på denne måten, er et råintervju. Du trenger ikke transkribere alt. Hvis det er noe du er temmelig sikker på at ikke skal med i det ferdige intervjuet, kan du bare skrive en kort oppsummering av hva som blir sagt og notere hvor på opptaket det sies. Da er det lett å vende tilbake til det hvis det likevel skal med. Du må regne med å bruke 5−10 timer på å transkribere 1 times intervju. Det er derfor det er lurt å begrense seg til et intervju på 1/2 til 1 time. Lagre råintervjuet i et eget dokument før du begynner å redigere, slik at du kan vende tilbake til råintervjuet hvis det er noe du lurer på.
  • Redigeringen starter med at du leser gjennom råintervjuet og noterer deg temaer som går igjen. Hvert tema skal samles på samme sted i det ferdige intervjuet.
  • Bestem deg for hvilke temaer som skal med og hvilken rekkefølge de skal presenteres i. Føl deg fullstendig fri til å endre rekkefølgen i forhold til råintervjuet.
  • Det er mange måter å markere hvem det er som sier noe på. Bruk replikkstrek, kursivering, fullt navn eller initialer. I intervjuer som involverer mer enn to personer, er det helt nødvendig med navn eller intialer.
  • Du kan skrive inn overganger som ikke er replikker − hvis du har behov for det. Eller du kan begrense deg til en innledende fortellende tekst og eventuelt en avsluttende tekst og for øvrig la intervjuet bestå av replikker fram og tilbake. Men det er helt greit med fortellende tekst også i overganger underveis.
  • Du kan også gjerne skrive inn mellomtitler − eller du kan la være.
  • Når du er fornøyd med det redigerte intervjuet, sender du det til intervjuobjektet for gjennomlesing. Det er lurt å bruke gul markering på steder i intervjuet der du er usikker på om du har forstått ting riktig eller ellers har behov for avklaringer − og si ifra i e-posten at du har gjort dette. Så kan et travelt intervjuobjekt konsentrere seg om disse stedene.
  • Det er helt i orden hvis intervjuobjektet har lyst til å tilføye noe. Ofte vil jo et intervju utløse tankeprosesser som kan føre til at noe lurt dukker opp i ettertid.

 

 

 

Arkiv

Om været

«Været gjorde at vi måtte skaffe oss klær, tak over hodet, oppvarming, vanningssystemer, paraply og solhatt. Og for å få til det, måtte vi utvikle språk, fornuft og samarbeidsevne. Kort sagt, været er en av grunnene til at vi i det hele tatt lever i en sivilisasjon.»

Tommy Sørbø

Om idealtypene kompetitiv og hierarkisk ære

«I kompetitiv ære konkurrerer alle om æren, og æresgruppen som kollektiv vurderer hvem som best oppfyller kravene æreskodeksen stiller. I hierarkisk ære finnes det én eller noen få personer på toppen av et hierarki som vurderer hvem som har ære og hvor mye, og resten av æresgruppen føyer seg etter denne vurderinga.»

Arnved Nedkvitne

Om realistiske utopier og barnevennlige samfunn

«For meg er en ‘realistisk utopi’ en som tar utgangspunkt i realistiske forutsetninger, og forsøker å vise at de kan utnyttes på en bedre måte. Derfor kommer ‘Det andre landet’ inn på temaer som datateknologi, automasjon, forurensning, kampen mot arbeidsløshet, og manns- og kvinneroller – fordi alt dette er rammebetingelser som våre barn vokser opp under. Etter mitt syn vil det ikke være mulig å skape et virkelig barnevennlig samfunn uten å finne bedre løsninger på slike samfunnsproblemer.»

Gudrun Eckblad

Om folkedannelsen

«En forklaring på den demokratiske samfunnsutvikling i det danske og det norske system, sammenholdt med det tyske, ligger i skoleinstitusjonen, i dens samfunnsformende rolle. Skulle dansk og norsk historie gjennom de siste par hundre år fanges i ett ord, måtte det være ‘utdanningsrevolusjon’. – Folkedannelsens elitegrupper sprang til dels ut av en kulturell dannelsestradisjon som var uavhengig av Universitetet, med folkehøyskolene og lærerseminarene som nøkkelinstitusjoner.»

Rune Slagstad

Om veien til menneskesamfunnet

«Vi er på vei mot en økonomisk tenkning som baserer seg på omsorg og tillit – en ømhet for den felles menneskelige opplevelsen av fristelser, gleder, skuffelser og seire. En erkjennelse av at næringslivet, globaliseringen og utviklingen starter med mennesket – med ideer, samarbeid, friksjon, konkurranse og skaperkraft.»

Kathrine Aspaas

Om memer og memetikk

«Selv om de fleste biologer nok etter hvert har godtatt at kultur og kulturell variasjon ikke kan reduseres til gener og genetikk, er det mange som ikke vil gi slipp på tanken om at vi dypest sett må ha å gjøre med den samme typen utvalgsmekanismer. På samme måten som genenes reproduksjon avhenger av overlevelsesmulighetene til organismene som bærer dem, må kulturelementene som kulturelle arter makter å spre og videreføre, avhenge av om disse elementene tjener artenes overlevelsesevne.»

Jon Schackt

Om Hakkebakkeskogen

«[At alle dyrene skulle gå på to ben] var meget viktig, og det skulle komme til å gå som en rød tråd gjennom alle hans oppsetninger av stykket, alle diskusjoner med teatersjefer, instruktører og skuespillere, alle insisterende forklaringer og detaljerte beskrivelser om hvordan det burde tolkes: Egners dyr var ikke dyr. (Med unntak av Hannibal.) De var mennesker i forkledning. Eller rettere: Menneskelige ideer i dyreham.»

Anders Heger

Om skriving

«Å skrive godt er [...] å forplikte seg overfor saken på slikt vis at både tankeinnholdet og den språklige ytelsen står fram, klart og påfallende. Det krever en dristighet, tror jeg, i alle fall en viss frimodighet.»

Anders Johansen

Om å samtale for å tenke

«Jeg trenger å ‘skrive for å tenke’, men også å ‘snakke for å tenke’. Samtale bidrar til språkutvikling og skaper kunnskap. Kritikk og dialog er en måte å oppdage nye sammenhenger på, akkurat som skriving. Samtalen kan dessuten gi en bekreftelse på at du holder på med akkurat det du skal.»

Sissel Lie

Om for mye litteratur

«Det er nettopp når oppgaveforfatteren ser hvor mange antall treff han eller hun får at det dialektiske forholdet mellom problemformuleringen, litteratursøkingen og den eksisterende litteraturen virkelig går opp for vedkommende.»

Lotte Rienecker og Peter Stray Jørgensen

Om offentlig fornuft

«En borger engasjerer seg altså i offentlig fornuft når han eller hun reflekterer innenfor et rammeverk som består av det han eller hun oppriktig mener er det mest rimelige politiske rettferdighetsbegrepet, en oppfatning som uttrykker politiske verdier som andre frie og likeverdige borgere også med rimelighet kan forventes å gi sin tilslutning.»

John Rawls

Om det metaforiske økosystemet

«I vår daglige språkbruk - snakking, lytting, skriving og lesing - trekker vi veksler på et digert økosystem som vi bruker og bidrar til hver gang vi åpner munnen eller ørene, og som ikke kan eksistere på noen annen måte enn den kollektive. Så hvis mennesker er selviske, må de først være uselviske. De må kunne legge sine strategier innenfor et kommunikativt fellesskap.»

Dag O. Hessen og Thomas Hylland Eriksen

Om den trykte boka

«Det er neppe tilfeldig at det nettopp er når den trykte boka er mer truet enn den antagelig noen gang har vært, at interessen for dens vesen, dens effekt på teksters betydningsdannelse og de vilkår den har lagt for teksters liv i kulturen, for alvor er i ferd med å utforskes.»

Tore Rem