Utsikt og innsikt med Bjørg Måseide

Utstillingen «Innsikt» kan ses i galleriet til Moss Kunstforening fram til 17. juni. Bjørg Måseides store retrospektive utstilling dekker et begivenhetsrikt kunstnerliv, der arbeidene gjenspeiler både personlige erfaringer og politisk engasjement. De fleste verkene i utstillingen er billedvev, men hun har også brukt en rekke andre teknikker for å få fram sine budskap.

Selv ble jeg kjent med Bjørg Måseide høsten 2008 da jeg begynte på masterstudiet i faglitterær skriving ved det som da var Høgskolen i Vestfold. Vi var et av de siste kullene som fikk undervisning på den gamle lærerskolen på Eik, og vi var tjue studenter som i løpet av to år med månedlige samlinger ble en sammensveiset gjeng. 70-åringen som ville skrive biografi om sin farfar som var legemisjonær i Kina, sørget for et aldersspenn på rundt førti år i studentgruppa.

I 2013 leverte Bjørg sin masteroppgave med tittelen Alle er vi brødre. Biografi over misjonslege og prest Jørgen Edvin Nilssen og hans hustru Maja. Det er en spennende historie som rulles opp, og det er synd at kluss i forlagsverden gjorde at den ikke kom ut mellom to permer. Som redaktør for Tekstualitet spurte jeg Bjørg om jeg kunne få publisere deler av historien hennes, og heldigvis sa hun ja til det. Det resulterte i artikkelen «Reiser til Kina», som kan leses her. Artikkelen tar både for seg Bjørgs reise til Kina i 1996 i forbindelse med 90-årsjubileet for hospitalet som farfaren grunnla, og farfarens første reise til Kina i 1902.

Det var ikke bare farfaren og farmoren til Bjørg som reiste til Kina. Også faren til Bjørg var legemisjonær der, og Bjørg tilbrakte to barndomsår i Kina. Der fikk hun navnet «Lysende stjerne» på grunn av sitt lyse hår.

Våren 2018 var det klart for 80-årsfeiring med en separatutstilling som først ble vist i Fredrikstad, og deretter i Moss. Moss har vært Bjørgs hjemby siden 1986, og utstillingen der ble åpnet 19. mai av ordfører Hanne Tollerud. I sin tale framhevet ordføreren Bjørgs store samfunnskunnskap og hvordan Bjørgs reiser rundt i verden har vært av betydning for arbeidet hennes. Utstillingen omfatter rundt seksti arbeider. I tillegg har Bjørg hatt to offentlige utsmykningsoppdrag i Nord-Norge, og i den landsdelen finnes også en rekke arbeider av henne i privat og offentlig eie. Takket være testamentariske gaver finnes også to av hennes arbeider på Moss bibliotek og ett på Orkerød sykehjem.

Etter å ha blitt kjent med medstudenten, historiefortelleren og forfatteren Bjørg, var det en stor opplevelse for meg å bli bedre kjent med kunstneren Bjørg gjennom den retrospektive utstillingen. Også gjennom kunstverkene forteller hun historier som gjør inntrykk.

 


80-årsjubilant Bjørg Måseide poserer mellom billedvevene «Håp» og «Sorg», som er vevd i silke. Bildene inneholder de kinesiske tegnene for håp og sorg, og hun begynte å arbeide med dem rett etter massakren på Den himmelske freds plass i 1989. 
Alle foto: Anne Kristine Haugestad

 


Bjørg Måseide har oppholdt seg mye i Afrika, og billedveven «Sør-Afrika» fra 1979 tematiserer apartheid og er det største verket på utstillingen.

 


Billedveven «Upstairs and downstairs» er fra 1980-tallet, og Bjørg Måseide har vevd det med forskjellige garntyper. Det beskjedne huset i forgrunnen er det huset i Søndre Land som besteforeldrene til mannen hennes, Guttorm Fremstad, bodde i. Herskapshuset forener trekk fra flere av husene til velstående familier fra samme område.

 


«De bærer våre varer hjem» fra 2006 er vevd av plastposer. Med det formidler Bjørg Måseide at noe man vanligvis hiver, kan bli vakkert, samtidig som hun oppfordrer oss til å bruke papirposer.

 


Arbeidet «Korall» fra 2017 er heklet og viklet av lin. Det tilhører skjellserien og er et eksempel på hvordan Bjørg Måseide har latt seg inspirere av naturen.

 


I verket «Livshjulet» fra 1996 lar Bjørg Måseide de to hjulene representere hennes egen fortid og framtid. Det er fortsatt mange meter livstråd igjen i framtidshjulet, som skal få farge etter livet som leves. I fortidshjulet har hvert år fått ti centimeter med farger som gjenspeiler livet slik det var da. Kvinnesymbolet midt i fortidshjulet representerer unnfangelse og fødsel, men kan også ses som et bilde på Bjørgs feministiske engasjement.

 

 

 

 

 

 

 

2 kommentarer til Utsikt og innsikt med Bjørg Måseide

  1. Kristi Kinsarvik on 26/08/2018 at 10.32

    Takk for artikkelen! Bjørg Måseide er en interessant kunstner, og mange av oss som har gått masterstudiet har vært så heldige å bli kjent med henne.

  2. Bjørg. on 21/11/2018 at 21.19

    Takk skal du ha. Livet mitt har gått opp og ned, som de fleste av oss, og lovord har det ikke vært for mange av.Kanskje vi sees neste sommer hos Merete?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


Arkiv

Om været

«Været gjorde at vi måtte skaffe oss klær, tak over hodet, oppvarming, vanningssystemer, paraply og solhatt. Og for å få til det, måtte vi utvikle språk, fornuft og samarbeidsevne. Kort sagt, været er en av grunnene til at vi i det hele tatt lever i en sivilisasjon.»

Tommy Sørbø

Om idealtypene kompetitiv og hierarkisk ære

«I kompetitiv ære konkurrerer alle om æren, og æresgruppen som kollektiv vurderer hvem som best oppfyller kravene æreskodeksen stiller. I hierarkisk ære finnes det én eller noen få personer på toppen av et hierarki som vurderer hvem som har ære og hvor mye, og resten av æresgruppen føyer seg etter denne vurderinga.»

Arnved Nedkvitne

Om realistiske utopier og barnevennlige samfunn

«For meg er en ‘realistisk utopi’ en som tar utgangspunkt i realistiske forutsetninger, og forsøker å vise at de kan utnyttes på en bedre måte. Derfor kommer ‘Det andre landet’ inn på temaer som datateknologi, automasjon, forurensning, kampen mot arbeidsløshet, og manns- og kvinneroller – fordi alt dette er rammebetingelser som våre barn vokser opp under. Etter mitt syn vil det ikke være mulig å skape et virkelig barnevennlig samfunn uten å finne bedre løsninger på slike samfunnsproblemer.»

Gudrun Eckblad

Om folkedannelsen

«En forklaring på den demokratiske samfunnsutvikling i det danske og det norske system, sammenholdt med det tyske, ligger i skoleinstitusjonen, i dens samfunnsformende rolle. Skulle dansk og norsk historie gjennom de siste par hundre år fanges i ett ord, måtte det være ‘utdanningsrevolusjon’. – Folkedannelsens elitegrupper sprang til dels ut av en kulturell dannelsestradisjon som var uavhengig av Universitetet, med folkehøyskolene og lærerseminarene som nøkkelinstitusjoner.»

Rune Slagstad

Om veien til menneskesamfunnet

«Vi er på vei mot en økonomisk tenkning som baserer seg på omsorg og tillit – en ømhet for den felles menneskelige opplevelsen av fristelser, gleder, skuffelser og seire. En erkjennelse av at næringslivet, globaliseringen og utviklingen starter med mennesket – med ideer, samarbeid, friksjon, konkurranse og skaperkraft.»

Kathrine Aspaas

Om memer og memetikk

«Selv om de fleste biologer nok etter hvert har godtatt at kultur og kulturell variasjon ikke kan reduseres til gener og genetikk, er det mange som ikke vil gi slipp på tanken om at vi dypest sett må ha å gjøre med den samme typen utvalgsmekanismer. På samme måten som genenes reproduksjon avhenger av overlevelsesmulighetene til organismene som bærer dem, må kulturelementene som kulturelle arter makter å spre og videreføre, avhenge av om disse elementene tjener artenes overlevelsesevne.»

Jon Schackt

Om Hakkebakkeskogen

«[At alle dyrene skulle gå på to ben] var meget viktig, og det skulle komme til å gå som en rød tråd gjennom alle hans oppsetninger av stykket, alle diskusjoner med teatersjefer, instruktører og skuespillere, alle insisterende forklaringer og detaljerte beskrivelser om hvordan det burde tolkes: Egners dyr var ikke dyr. (Med unntak av Hannibal.) De var mennesker i forkledning. Eller rettere: Menneskelige ideer i dyreham.»

Anders Heger

Om skriving

«Å skrive godt er [...] å forplikte seg overfor saken på slikt vis at både tankeinnholdet og den språklige ytelsen står fram, klart og påfallende. Det krever en dristighet, tror jeg, i alle fall en viss frimodighet.»

Anders Johansen

Om å samtale for å tenke

«Jeg trenger å ‘skrive for å tenke’, men også å ‘snakke for å tenke’. Samtale bidrar til språkutvikling og skaper kunnskap. Kritikk og dialog er en måte å oppdage nye sammenhenger på, akkurat som skriving. Samtalen kan dessuten gi en bekreftelse på at du holder på med akkurat det du skal.»

Sissel Lie

Om for mye litteratur

«Det er nettopp når oppgaveforfatteren ser hvor mange antall treff han eller hun får at det dialektiske forholdet mellom problemformuleringen, litteratursøkingen og den eksisterende litteraturen virkelig går opp for vedkommende.»

Lotte Rienecker og Peter Stray Jørgensen

Om offentlig fornuft

«En borger engasjerer seg altså i offentlig fornuft når han eller hun reflekterer innenfor et rammeverk som består av det han eller hun oppriktig mener er det mest rimelige politiske rettferdighetsbegrepet, en oppfatning som uttrykker politiske verdier som andre frie og likeverdige borgere også med rimelighet kan forventes å gi sin tilslutning.»

John Rawls

Om det metaforiske økosystemet

«I vår daglige språkbruk - snakking, lytting, skriving og lesing - trekker vi veksler på et digert økosystem som vi bruker og bidrar til hver gang vi åpner munnen eller ørene, og som ikke kan eksistere på noen annen måte enn den kollektive. Så hvis mennesker er selviske, må de først være uselviske. De må kunne legge sine strategier innenfor et kommunikativt fellesskap.»

Dag O. Hessen og Thomas Hylland Eriksen

Om den trykte boka

«Det er neppe tilfeldig at det nettopp er når den trykte boka er mer truet enn den antagelig noen gang har vært, at interessen for dens vesen, dens effekt på teksters betydningsdannelse og de vilkår den har lagt for teksters liv i kulturen, for alvor er i ferd med å utforskes.»

Tore Rem