Kjærlighetshormonet

Oksytocin kalles kjærlighetshormonet, fordi det skilles ut i forbindelse med seksuell aktivitet, orgasme, fødsel, og amming. Utskillelse av oksytocin kan også stimuleres i sosiale sammenhenger, for eksempel når vi deler et godt måltid. Det er et hormon som fremmer godhet. Nyfødte har et høyt nivå av oksytocin etter fødsel, og hormonet finnes i brystmelk (Buckley 2011).

Kjærlighetshormonet produseres i hjernen, av nerveceller i hypothalamus (se illustrasjon). Det fraktes deretter til hypofysens baklapp, der det frigjøres støtvis til blodbanen (Kehler 1988: 71, 72, 96, 97). Nervecellene i hypothalamus står i forbindelse med hele sanseapparatet; øyne, ører, nese og hud. Følelser vil også påvirke dannelse og frigjøring av oksytocin og de andre hypofysehormonene.

hypothalamus


Illustrasjonen viser hypothalamus som er farget blå, hypofysen henger i stilken under.
Kilde: Blausen.com staff (2014)

Kjærlighetshormonet, som også kalles velværehormonet, bidrar i tillegg til å senke blodtrykk og puls. Forstyrrelser i utskillelse av oksytocin er, ifølge Sarah Buckley (2011), sett i sammenheng med hjerte- og karsykdommer, rusavhengighet, autisme og schizofreni.

Det forskes på om anoreksi og andre psykiske lidelser påvirkes av lave oksytocin-nivåer (Treasure og Youl-Ri-Kim 2014). Lite oksytocin kan påvirke evnen til å lese ansiktsuttrykk og tolke andres følelser, øke stressnivået, og øke fokuset på kroppsstørrelse, mat og negative følelser.

Det har vært skrevet mye om oksytocinets betydning i forbindelse med fødsel. Jeg ønsker å sammenfatte noe av det, og knytte det til egne erfaringer som jordmor.

 

Effekt av oksytocin

Jordmor Rita Beate Bendiksen beskriver kjærlighetshormonet slik: «Hormonet dannes i hypofysens baklapp og regulerer fødselsforløpet, riarbeidet, og senere utdrivningen av melk fra brystkjertlene. Umiddelbart etter fødselen har oksytocin et høyt nivå og medvirker til den følelsesmessige bindingen mellom mor og barn, og til morsadferd hos kvinnen» (Bendiksen 2013:38).

Under siste del av svangerskapet øker antallet oksytocin-reseptorer i livmoren, slik at kvinnen blir mer sensitiv for oksytocin. Forsøk på mus har vist at oksytocin i tillegg har en smertelindrende effekt (Buckley 2011).

Når barnets hode trenger langt ned i skjeden, stimuleres reseptorer (sanseceller) i skjedeveggen til frigjøring av økt mengde oksytocin. Dette kalles Fergusons refleks, og bidrar til at kvinnen føler trykketrang på slutten av fødselen.

Oksytocin-nivået når et maksimum etter fødsel, og bidrar til at livmoren trekker seg sammen. Dette gjør at morkaka løsner, og kvinnen slipper unødig blødning etter fødsel. Når barnet søker morens bryst, vil mors kropp skille ut oksytocin, så utdrivningsrefleksen stimuleres, og melken strømmer fra brystet. Dette kan tydelig sees hvis amming på ett bryst gjør at det lekker melk fra det andre.

 

Hva påvirker utskillelse av oksytocin?

Uforstyrret fødsel der kvinnen føler seg trygg, fremmer utskillelse av kjærlighetshormonet. Det bekreftes av legen Sarah Buckley, som har skrevet bøker om fødsel, og en rapport om hormonenes virkning under fødsel. Et varmt bad eller massasje virker positivt, hvis den fødende slapper godt av og føler mindre smerte. Min erfaring er at akupunktur også bidrar til avslapning og frigjøring av kroppens eget oksytocin. Det er viktig at den fødende føler seg trygg på alle som er til stede.

Med andre ord, god stemning som får kvinnen til å «senke skuldrene»: Levende lys, et varmt bad, dempet belysning, litt massasje, passe temperatur, hyggelige omgivelser, kanskje litt god musikk. Atmosfæren bør være nesten som ved en vellykket date, for at hormonene skal flyte på en god måte.

Jordmorprofessor Hannah Dahlen beskriver hva som kan virke negativt på oksytocin-utskillelsen, i en artikkel om oksytocin og fødsel (Dahlen 2010). Stress og frykt hemmer utskillelse av kjærlighetshormonet, og aktiverer den delen av hjernen som jobber med tanker og bekymring for alt som kan gå galt. Sterkt lys, teknisk utstyr, fremmede som kommer og går, virker på samme måte. Synsinntrykk, hørselsinntrykk, lukter og berøring påvirker også fødselen. Alt som skaper frykt, hemmer utskillelsen av oksytocin.

Den franske fødselslegen Michel Odent har fokusert mye på hvordan fødselen og hormonene påvirkes av omgivelsene. I dette intervjuet forteller han hva som kan hemme utskillelsen av oksytocin:

Odent nevner spesielt det å føle seg observert og/eller filmet, elektronisk overvåkning, og sterkt lys. Spørsmål og kommentarer som stimulerer intellektet, vil forstyrre hormonene som styrer fødselen.  For mye detaljerte beskrivelser om fødselen og potensielle farer, vil også hemme oksytocin-utskillelsen.

 

Hva skjer når oksytocin-nivået blir lavt?

Oksytocin styrer riene og fødselsarbeidet, så lavt oksytocin-nivå gir ri-svekkelse. Hvis riene er for dårlige, stopper fødselen opp, vi får det som kalles langsom fremgang under fødsel. Lavt oksytocin-nivå etter fødsel kan gi fastsittende placenta. Det vil si at morkaka ikke løsner fra livmorveggen. Resultatet blir store blødninger hvis det ikke blir gitt adekvat hjelp.

Når barnet er klar for det første måltidet ved brystet, kan lave nivåer av oksytocin gi problemer med å få melka til å strømme. Hvis utdrivningsrefleksen ikke fungerer, vil barnet streve med å få i seg mat, selv om det suger godt og riktig på brystet.

 

Syntetisk fremstilt oksytocin

For å løse problemene med lavt oksytocin-nivå, blir det fremstilt en syntetisk erstatning. På apoteket selges nesespray under navnet Syntocinon®. Sykehusene skaffer det også i ampuller, som kan gis intravenøst (i blodårene) eller som intramuskulær injeksjon (sprøyte som settes i muskelen). Syntocinon  gis rutinemessig intramuskulært etter fødsel, for å forebygge blødninger. Under fødsel gis det uttynnet intravenøst, ved langsom fremgang og dårlige rier. Det doseres med dråpeteller, og fosterlyden og riene overvåkes kontinuerlig, for å unngå at riene kommer for ofte og/eller at fosterlyden påvirkes.

På nettstedet Relis har famasøyt Elisabet Nordmo beskrevet at enkelte studier har vist mulig effekt av oksytocin ved en rekke psykiatriske lidelser, deriblant avhengighet, angst, autisme, depresjon og schizofreni. Men dokumentasjonen er langt fra tilstrekkelig til å kunne anbefale bruk av syntetisk oksytocin som medisin hos pasienter med slike lidelser (Nordmo 2013).

 

Kan syntetisk oksytocin erstatte det naturlige?

Ifølge Odent vil det syntetiske hormonet aldri bli så godt regulert som det naturlige, og det har ingen effekt på den fødende kvinnens adferd. Behovet for Syntocinon er et symptom på hormonell ubalanse, utløst av faktorer i omgivelsene (Odent 2006).

Det er en rekke faremomenter med Synocinon-drypp under fødsel: Risiko for overstimulering er godt kjent i fagmiljøet. Overstimulering av riene øker risikoen for at livmoren revner under fødsel, spesielt hos kvinner som har arr i livmoren fra tidligere keisersnitt. Dette er livstruende for mor og barn, og krever et raskt keisersnitt. For kraftige rier kan også gi unormal puls hos fosteret, noe som i verste fall kan gi fødselsskade, med varig skade eller død. Dårlig fosterlyd gir også økt risiko for keisersnitt, tang eller vakumforløsning, da fødselshjelperne prøver å redde barnet ut av situasjonen som kan være livstruende.

I en artikkel fra 2015 viser fødselslegen og forskeren Antonio Ragusa at det naturlige oksytocinet svekkes ved bruk av Syntocinon, så det blir lavere inntil to måneder etter fødsel (Ragusa 2015). Desto høyere dose som er brukt, desto lavere oksytocin-nivåer etter fødsel. Ragusa og de andre forskerne så at oksytocin-reseptorene ble mindre følsomme etter behandling med Syntocinon, og at kvinner som fikk Syntocinon under fødsel hadde økt risiko for bipolare lidelser senere i livet.

Den amerikanske forskeren Aimee R. Kroll-Desroisers med kolleger har også funnet en sammenheng mellom bruk av Syntocinon under fødsel, og utvikling av depresjon og angst i løpet av det første året etter fødsel (Kroll-Desrosiers m.fl. 2017). Hos kvinner med depresjon eller angstlidelser i svangerskapet som ble behandlet med Syntocinon under fødsel, var det en økning på 36 prosent i risikoen for utvikling av depresjon og angst sammenlignet med de som ikke ble behandlet med Syntocinon.. Blant gravide uten angst eller depresjon i svangerskapet som ble behandlet med Syntocinon under fødsel, økte risikoen for psykiske plager med 32 prosent sammenlignet med de som ikke fikk Syntocinon. Disse langtidseffektene er lite kjent i miljøet, og var overraskende for forskerne som gjennomførte undersøkelsen.

 

Alternativer til Syntocinon-drypp

Antonio Ragusa oppfordrer til å vurdere andre alternativer grundig, før dryppet kobles til. Fødselshjelperne må forsøke å finne ut hvorfor fødselen stopper opp før tiltak igangsettes.

Hvis barnets hode er feil innstilt i bekkenet, kan stillingsendring hos mor forsøkes, eller manuell rotasjon av barnets hode. Er det ri-svekkelse, må årsaken analyseres: Har mor spist og drukket tilstrekkelig? Er hun kvalm og kaster opp? Trenger hun mat og drikke, kvalmestillende eller væske intravenøst? Kan det hjelpe at mor er oppe og går, eller har hun behov for smertelindring? Er kvinnen stresset trenger hun kanskje massasje, et varmt bad eller rolig musikk. Fødselshjelperne bør jobbe for å øke oksytocin-nivået på en naturlig måte. Stimulering av brystknoppene kan prøves hvis kvinnen ønsker det, men bør ikke overdrives så riene kommer for tett. Eller trengs det oppmuntring? Trenger hun roligere omgivelser, og færre personer rundt seg?

Hvis det forventes stort barn, er det kanskje tryggere å vurdere et keisersnitt hvis fødselen stopper opp. Hvis det er mistanke om at det rett og slett er for trangt, er det uklokt å pøse på med ristimulerende Syntocinon.

 

Menneskeliggjøring av fødsel

Det kan, som jeg har vist,  være komplisert å føde. Spesielt med dårlige rier og langsom fremgang. Det kan være utmattende for den fødende, fosteret og fødselshjelperne.

Min erfaring er at dette problemet er størst hos førstegangsfødende. Det bekreftes i Jordmorboka (Blix 2010:393−398). Ellen Blix beskriver at en av tre fødende har ri-svekkelse som blir behandlet med Syntocinon-infusjon. Over halvparten av alle førstegangsfødende i Norge behandles for ri-svekkelse. Dårlige rier er en stor utfordring i dagens fødselshjelp.

Det er mange hormoner og prosesser som påvirker fødselens fremgang, men oksytocinet spiller en nøkkelrolle. Derfor bør det bli enda mer fokus på tiltak som kan fremme naturlig utskillelse av oksytocin. Er fokuset i norske fødeavdelinger blitt litt for mye preget av mangel på senger, og at de fødende må sluses gjennom avdelingen på en mest mulig effektiv måte, så det er plass til den neste som ringer? Eller er det en redsel for komplikasjoner som smitter over på de fødende, så de blir engstelige og oksytocin-nivået synker som tung snø når de ankommer fødeavdelingen. Epiduralbedøvelse kan også medvirke til at fødselen forlenges og det blir behov for ristimulering.

Hvis kroppen sees på som en maskin, blir fødselen en mekanisk hendelse som må repareres med medisin hvis det ikke er forventet fremgang. Jordmorprofessor Lesley Page bruker begrepet medikalisering av fødsel, som er det motsatte av menneskeliggjøring, eller «humanisation». Menneskeliggjøring betyr at behandlingen skal baseres på kunnskapsbasert praksis, familien skal møtes med respekt og verdighet og gis god informasjon, og inngrep og teknologi skal kun brukes hvis det er helt nødvendig (Page 2017). Tenk hvis noen av Synocinon-dryppene ble unødvendige, og kvinnens eget oksytocin kunne flyte gjennom årene. Da ville nok færre kvinner slite med nedstemthet etter fødsel, og mange andre komplikasjoner unngås.

Den norske jordmorforening har gjort en medlemsundersøkelse (Tidsskrift for jordmødre 2017:17−19) som viste at over 80 prosent av jordmødrene syns det gis for lite tid til naturlig fremgang ved fødsel. De syns også det er for mye inngrep for å få fortgang i fødselen. Kun 10 prosent av jordmødrene som jobber ved en kvinneklinikk, opplever arbeidstempoet som passende. I en travel avdeling kan det være enklere å henge opp et drypp enn å være nær, og se kvinnens behov.

Fødende får stadig spørsmål om de vil delta på opptak av «Fødeavdelingen» og andre TV-programmer. En stund var det populært å ha med seg eget videokamera for å filme fødselen, dette har blitt mindre vanlig. Men enkelte fotografer tilbyr å ta bilder under fødsel, for å lage bøker eller som betalt oppdrag for den fødende. Dette kan ikke anbefales hvis den fødende ønsker å ha nytte av sitt naturlige oksytocin. Fødselen må være mest mulig uforstyrret.

 

Konsekvenser for fødselsomsorg og hverdagsliv

Hvis vi beholder små jordmorstyrte enheter i fødselsomsorgen, tror jeg det er lettere å beholde fokus på den normale fødsel, og unngå medikalisering. Lokale fødestuer er et godt tilbud til lavrisikofødende som ønsker det, og ikke har behov for epidural, eller barnelege og fødselslege i beredskap. Dette ble bekreftet av jordmorprofessor Ellen Blix i et intervju jeg gjorde med henne i fjor høst. Det påvirker fødselen hvis omgivelsene ligner et vanlig soverom, med dobbeltseng, dempet belysning, og badekar, og jordmor ikke har ansvar for flere fødende samtidig. Så få tekniske apparater som mulig, og få mennesker i føderommet, gir lite stress og mer oksytocin.

Kjærlighetshormonet er viktig på flere områder. Litt mindre stress, og flere gode øyeblikk, kan kanskje få oksytocinet til å strømme bedre hos både kvinner og menn. Det er trist hvis samfunnet blir så preget av stress at menneskene ikke kan utskille naturlig oksytocin, men blir stadig mer avhengige av medisiner og terapi.

 

Referanser

Bendiksen, R.B. (2013): «Svangerskapet». I: S. Holan og M.L. Hagtvedt (red.): Det nye livet. Svangerskap, fødsel og barseltid, 2. utg. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS

Blausen.com staff (2014): «Medical gallery of Blausen Medical 2014». WikiJournal of Medicine 1 (2). DOI:10.15347/wjm/2014.010. ISSN 2002-4436. Hentet fra https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Hypothalamus#/media/File:Blausen_0536_HypothalamusLocation.png

Blix, Ellen (2010): «Fødselens dynamikk». I: A. Brunstad og E. Tegnander (red.): Jordmorboka (s. 393−398). Oslo: Akribe AS

Buckley, Sarah (2011): «Undisturbed birth». AIMS Journal, volum 23, nr. 4. Hentet fra https://www.aims.org.uk/Journal/Vol23No4/undisturbedBirth.htm

Dahlen, Hannah (2010): Oxytocin: The hormon of live and birth. Hentet fra http://www.pregnancy.com.au/resources/topics-of-interest/labour-and-birth/oxytocin-the-hormone-of-love-and-birth.shtml

Kehler, Andreas (1988): Anatomi og fysiologi 1. København: Nyt nordisk forlag Arnold Busck

Kroll-Desroiers, Aimee R., Benjamin C. Nephew m.fl. (2017): «Assosiation of peripartum synthetic oxytocin administration and depressive and anxiety disorders within the first postpartum year». Depression and Anxiety. The Official Journal of ADAA, februar 2017, volum 34, nr. 2, s.137−146. Hentet fra http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/da.22599/full

Nordmo, Elisabet (2013): Dokumentasjon for bruk av oksytocin mot angst. Hentet fra https://relis.no/Aktuelt/Arkiv/2013/Dokumentasjon_for_bruk_av_oksytocin_mot_angst/

Odent, Michel (2006): In-labour intrauterine life, Drips of Synthetic oxytocin. Hentet fra http://wombecology.com/?pg=oxytocin

Odent, Michel (2010): «The best chance of a Natural Birth». pregnancyPrepTV. Hentet fra https://www.youtube.com/watch?v=KiPd8N19a8k

Page, Lesley (2017): «Medicalization to humanization of birth. Recreating our narrative- or telling a different story». Paper lagt frem på Jordmordagene i Oslo, november 2017

Ragusa, Antonio (2015): «How to reduse synthetic oxytocin administration and stimulate the production of endogenous oxytocin in childbirth». Journal of Pediatrics and Individualized Medicine, volum 4, nr. 2. Hentet fra http://www.jpnim.com/index.php/jpnim/article/view/040228

Tidsskrift for jordmødre (2017): «Jordmødre må få jobbe heltid dersom de ønsker dette!» Nr. 7/2017

Treasure, Janet og Youl-Ri-Kim (2014): «Prøver ut kjærlighetshormon mot anoreksi». Hentet fra http://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/aktuelt/prover-ut-kjaerlighetshormon-mot-anoreksi-plos-one

 

 

 

 

 

 

 

2 kommentarer til Kjærlighetshormonet

  1. Karen Strand Beito on 25/01/2018 at 19.23

    Du har gjort en god jobb, Heidi! Fin artikkel!
    Vemund og Hanne bør lese dette.

    • Heidi Strand Nørstebø on 26/01/2018 at 20.27

      Takk for hyggelig kommentar!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


Arkiv

Om været

«Været gjorde at vi måtte skaffe oss klær, tak over hodet, oppvarming, vanningssystemer, paraply og solhatt. Og for å få til det, måtte vi utvikle språk, fornuft og samarbeidsevne. Kort sagt, været er en av grunnene til at vi i det hele tatt lever i en sivilisasjon.»

Tommy Sørbø

Om idealtypene kompetitiv og hierarkisk ære

«I kompetitiv ære konkurrerer alle om æren, og æresgruppen som kollektiv vurderer hvem som best oppfyller kravene æreskodeksen stiller. I hierarkisk ære finnes det én eller noen få personer på toppen av et hierarki som vurderer hvem som har ære og hvor mye, og resten av æresgruppen føyer seg etter denne vurderinga.»

Arnved Nedkvitne

Om realistiske utopier og barnevennlige samfunn

«For meg er en ‘realistisk utopi’ en som tar utgangspunkt i realistiske forutsetninger, og forsøker å vise at de kan utnyttes på en bedre måte. Derfor kommer ‘Det andre landet’ inn på temaer som datateknologi, automasjon, forurensning, kampen mot arbeidsløshet, og manns- og kvinneroller – fordi alt dette er rammebetingelser som våre barn vokser opp under. Etter mitt syn vil det ikke være mulig å skape et virkelig barnevennlig samfunn uten å finne bedre løsninger på slike samfunnsproblemer.»

Gudrun Eckblad

Om folkedannelsen

«En forklaring på den demokratiske samfunnsutvikling i det danske og det norske system, sammenholdt med det tyske, ligger i skoleinstitusjonen, i dens samfunnsformende rolle. Skulle dansk og norsk historie gjennom de siste par hundre år fanges i ett ord, måtte det være ‘utdanningsrevolusjon’. – Folkedannelsens elitegrupper sprang til dels ut av en kulturell dannelsestradisjon som var uavhengig av Universitetet, med folkehøyskolene og lærerseminarene som nøkkelinstitusjoner.»

Rune Slagstad

Om veien til menneskesamfunnet

«Vi er på vei mot en økonomisk tenkning som baserer seg på omsorg og tillit – en ømhet for den felles menneskelige opplevelsen av fristelser, gleder, skuffelser og seire. En erkjennelse av at næringslivet, globaliseringen og utviklingen starter med mennesket – med ideer, samarbeid, friksjon, konkurranse og skaperkraft.»

Kathrine Aspaas

Om memer og memetikk

«Selv om de fleste biologer nok etter hvert har godtatt at kultur og kulturell variasjon ikke kan reduseres til gener og genetikk, er det mange som ikke vil gi slipp på tanken om at vi dypest sett må ha å gjøre med den samme typen utvalgsmekanismer. På samme måten som genenes reproduksjon avhenger av overlevelsesmulighetene til organismene som bærer dem, må kulturelementene som kulturelle arter makter å spre og videreføre, avhenge av om disse elementene tjener artenes overlevelsesevne.»

Jon Schackt

Om Hakkebakkeskogen

«[At alle dyrene skulle gå på to ben] var meget viktig, og det skulle komme til å gå som en rød tråd gjennom alle hans oppsetninger av stykket, alle diskusjoner med teatersjefer, instruktører og skuespillere, alle insisterende forklaringer og detaljerte beskrivelser om hvordan det burde tolkes: Egners dyr var ikke dyr. (Med unntak av Hannibal.) De var mennesker i forkledning. Eller rettere: Menneskelige ideer i dyreham.»

Anders Heger

Om skriving

«Å skrive godt er [...] å forplikte seg overfor saken på slikt vis at både tankeinnholdet og den språklige ytelsen står fram, klart og påfallende. Det krever en dristighet, tror jeg, i alle fall en viss frimodighet.»

Anders Johansen

Om å samtale for å tenke

«Jeg trenger å ‘skrive for å tenke’, men også å ‘snakke for å tenke’. Samtale bidrar til språkutvikling og skaper kunnskap. Kritikk og dialog er en måte å oppdage nye sammenhenger på, akkurat som skriving. Samtalen kan dessuten gi en bekreftelse på at du holder på med akkurat det du skal.»

Sissel Lie

Om for mye litteratur

«Det er nettopp når oppgaveforfatteren ser hvor mange antall treff han eller hun får at det dialektiske forholdet mellom problemformuleringen, litteratursøkingen og den eksisterende litteraturen virkelig går opp for vedkommende.»

Lotte Rienecker og Peter Stray Jørgensen

Om offentlig fornuft

«En borger engasjerer seg altså i offentlig fornuft når han eller hun reflekterer innenfor et rammeverk som består av det han eller hun oppriktig mener er det mest rimelige politiske rettferdighetsbegrepet, en oppfatning som uttrykker politiske verdier som andre frie og likeverdige borgere også med rimelighet kan forventes å gi sin tilslutning.»

John Rawls

Om det metaforiske økosystemet

«I vår daglige språkbruk - snakking, lytting, skriving og lesing - trekker vi veksler på et digert økosystem som vi bruker og bidrar til hver gang vi åpner munnen eller ørene, og som ikke kan eksistere på noen annen måte enn den kollektive. Så hvis mennesker er selviske, må de først være uselviske. De må kunne legge sine strategier innenfor et kommunikativt fellesskap.»

Dag O. Hessen og Thomas Hylland Eriksen

Om den trykte boka

«Det er neppe tilfeldig at det nettopp er når den trykte boka er mer truet enn den antagelig noen gang har vært, at interessen for dens vesen, dens effekt på teksters betydningsdannelse og de vilkår den har lagt for teksters liv i kulturen, for alvor er i ferd med å utforskes.»

Tore Rem