På sporet av Rosa

30/11/2017
Av

 En korttekst forfattet av Selma-gruppa

red_rosaSelma-gruppa er opptatt av kvinners plass og roller i historien, litteraturen og alle andre steder. Selma Lagerlöf har inspirert. Denne gangen har vi reist til Berlin for å studere og lete opp Rosa Luxemburg først og fremst, men også kunstneren Käthe Kollwitz og den unge motstandskjemperen Liselotte Herman som Hannah Ryggen hadde vevd inn i ett av sine bilder med motiv fra den andre verdenskrigen.

droemmen_om_det_roedaLiselotte visste vi ikke noe om. Men vi fant henne på museet Gedenkstätte Deutscher Widerstand! Det kan vi komme til å skrive mer om, også om Käthe Kollwitz og galleriet i Fasanenstrasse 24.

Denne gangen arbeidet vi fram en tekst om Rosa i fellesskap. Vårt forarbeid bygde på lesning av bøkene Drömmen om det röda av Nina Björk (Wahlström och Widstrand, Stockholm, 2016) og tegneseriebiografien Red Rosa av Kate Evans (redigert av Paul Buhle, Verso, London, 2015).

*

paa_jakt_skriveprosessen_del_1_1024


Selma-gruppa, Berlin, 4.–6. oktober 2017. Berit, Mari, Mona og Kirsti. Foto: Selma-gruppa

 

*

Mørket siger på. Vi fire kalt Selma − i kveld tre svartkledde, og en blå og rød − på leit etter Rosa Luxemburg, selveste Rosa. Det er noe med navnet. Noe fint og feminint.

Den revolusjonære, marxistiske tenkeren Luxemburg levde rundt forrige århundreskifte, i en tid der arbeidere ble utnyttet på det groveste mens en liten elite ble stadig rikere.

Berlin er kald i kveld. Langs Spree er folk på vei til og fra, på land og til vanns, i båt, på sykkel, i full fart med joggeskoene på, eller slentrende langs strandpromenaden. Det er langt til Rosa Luxemburgs plass, særlig når vi går i ring. Vi er ikke lommekjente. Walking and talking.

− Kanskje fikk jeg høre om henne gjennom historiebøkene første gang? Eller under studiet. Jeg vet ikke helt …

− Men hvorfor har aldri jeg hørt om henne? Jeg må aktivt oppsøke kunnskapen hvis jeg skal bli opplyst …

Folk er folk. Dette ordet «Volk», så hjemme her, i Berlin, i gatene. Gikk du her ofte Rosa? Som voksen? Sang fuglene før du kom dit, langs kanalen?

Hørte du dem?

− Ich liebe Berlin! ♥

Rosa Luxemburg er i høyeste grad aktuell i dag.  Sånne damer. Kvinnelig økonom på slutten av 1800-tallet. Kult.

− «Befreiung der Frau», tenker jeg.

Rosa representerte opprøret. «Nå er det slutt på lovlydigheten!»

Vi snakker om det utopiske som noe det ikke er verdt å bruke tid på, siden det er urealistisk. Men Rosa så aldri utopien slik, selv om hun ikke så den bli realisert. Hun sa at i masseopprøret ser du kimen til noe annet, noe nytt. Hennes vilje til å handle for en utopisk sak og å gå ut over seg selv gjør henne viktig også i dag.

Så, endelig: Rosa Luxemburgs plass. En U-Bahn-stasjon. Er det alt? Nei se, der er et sitat på bakken. Og ett til. Men hva betyr ordene egentlig? Tyske ord. Verbet til slutt. Forstår mye, men ikke alt. Språkets makt. Og maktesløsheten når du ikke behersker det.

− Sporene er slitte, men noen steder oppfatter jeg teksten.

Rosa Luxemburg − mot borgerskapet, småborgerskapet, religionen, kapitalismen.

− Språket hennes er ganske komplisert. Rart at hun ble oppfattet som så folkelig.

Rosa, hvem var du? Hvordan klarte du å beholde troen på det gode, på kampen, på at det lå et lysere sted for alle der framme? Veien til et bedre og mer rettferdig sted – et sted for folket.

Hvem var du Rosa? Og for hvem var du den som viste vei?

− Hun var kanskje ensom.

− Hun ønsket seg barn, men fikk ingen.

Var du redd, Rosa? Hvor var Folket, Rosa, da du ble borte i det kalde grå vannet, i fart, i strømmen som tok deg og kroppen din?

Plassen, som etter andre verdenskrig fikk navnet Rosa-Luxemburg-Platz, har fra 1920-tallet vært samlingsplass for revolusjonære og antinazistiske demonstrasjoner. En trekantet plass i bydelen Mitte.

Rosa Luxemburgs mot besto i at hun orket å gå mot det bestående. Hvorfor har ikke vi Rosas mot? Fordi hun var en del av en større bevegelse som vi ikke forstår rekkevidden av i dag?

− Tenker alltid på det store fellesskapet. «Det store Vi» har stor kraft.

På toppen av den ruvende teaterbygningen Volksbühne, på Rosa Luxemburgs plass, henger et flere meter høyt banner med ordene «Trotz Alledem». Servitøren på nabokaféen, en ung mann, sier at det egentlig betyr Tross All Shit! Google translate sier at det betyr «Til tross for alt dette». Den kunne Rosa ha hengt opp. Men hun ble drept i 1919.

Men tankene og ordene dine, Rosa, de står her!  På skjeve. I gull. De lyser.

 

Om samskriving

Her er skriveprosessen vår i korte trekk: Fire skribenter. To ulike skriveøvelser −  assosiasjonsskriving og dialog med nedskriving av den andres innspill. To ulike steder − kafé på Rosa Luxemburgs plass og leilighet i Alberechtsgate. To ulike dager, første dag og tredje dag. To ulike runder med fletting av utvalgte deler av tekstene på gule lapper, første dag og tredje dag. En siste runde med knaing, forkorting og gode råd fra Tekstualitets redaktør etter hjemkomst: Det ble denne kortteksten.

 

paa_jakt_skriveprosessen_del_2_1024


Samskrivingen foregikk på to steder, to ulike dager. Foto: Selma-gruppa

 

Selma-gruppa

− består av Berit Rusten, Mari Kildahl, Mona K. Haug og Kirsti Tveitereid
− ønsker å diskutere, har fagtørst og vil prøve ut sjangere innen faglitterær skriving
− har jevnlige seminarer hvor deltakerne analyserer, diskuterer og skriver
− springer ut fra en kollokviegruppe fra masterstudiet i faglitterær skriving ved Høgskolen i Vestfold 2011
− etablerte seg formelt etter studietur til Selma Lagerlöfs hjem Mårbacka i Värmland i Sverige høsten 2014, har siden kollokviert eller skrevet sammen om  forskjellige sterke kvinneskikkelser som Hannah Ryggen, Käthe Kollwitz og nå Rosa Luxemburg
− har mottoet «Det er lov å leke»

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


Arkiv

Om været

«Været gjorde at vi måtte skaffe oss klær, tak over hodet, oppvarming, vanningssystemer, paraply og solhatt. Og for å få til det, måtte vi utvikle språk, fornuft og samarbeidsevne. Kort sagt, været er en av grunnene til at vi i det hele tatt lever i en sivilisasjon.»

Tommy Sørbø

Om idealtypene kompetitiv og hierarkisk ære

«I kompetitiv ære konkurrerer alle om æren, og æresgruppen som kollektiv vurderer hvem som best oppfyller kravene æreskodeksen stiller. I hierarkisk ære finnes det én eller noen få personer på toppen av et hierarki som vurderer hvem som har ære og hvor mye, og resten av æresgruppen føyer seg etter denne vurderinga.»

Arnved Nedkvitne

Om realistiske utopier og barnevennlige samfunn

«For meg er en ‘realistisk utopi’ en som tar utgangspunkt i realistiske forutsetninger, og forsøker å vise at de kan utnyttes på en bedre måte. Derfor kommer ‘Det andre landet’ inn på temaer som datateknologi, automasjon, forurensning, kampen mot arbeidsløshet, og manns- og kvinneroller – fordi alt dette er rammebetingelser som våre barn vokser opp under. Etter mitt syn vil det ikke være mulig å skape et virkelig barnevennlig samfunn uten å finne bedre løsninger på slike samfunnsproblemer.»

Gudrun Eckblad

Om folkedannelsen

«En forklaring på den demokratiske samfunnsutvikling i det danske og det norske system, sammenholdt med det tyske, ligger i skoleinstitusjonen, i dens samfunnsformende rolle. Skulle dansk og norsk historie gjennom de siste par hundre år fanges i ett ord, måtte det være ‘utdanningsrevolusjon’. – Folkedannelsens elitegrupper sprang til dels ut av en kulturell dannelsestradisjon som var uavhengig av Universitetet, med folkehøyskolene og lærerseminarene som nøkkelinstitusjoner.»

Rune Slagstad

Om veien til menneskesamfunnet

«Vi er på vei mot en økonomisk tenkning som baserer seg på omsorg og tillit – en ømhet for den felles menneskelige opplevelsen av fristelser, gleder, skuffelser og seire. En erkjennelse av at næringslivet, globaliseringen og utviklingen starter med mennesket – med ideer, samarbeid, friksjon, konkurranse og skaperkraft.»

Kathrine Aspaas

Om memer og memetikk

«Selv om de fleste biologer nok etter hvert har godtatt at kultur og kulturell variasjon ikke kan reduseres til gener og genetikk, er det mange som ikke vil gi slipp på tanken om at vi dypest sett må ha å gjøre med den samme typen utvalgsmekanismer. På samme måten som genenes reproduksjon avhenger av overlevelsesmulighetene til organismene som bærer dem, må kulturelementene som kulturelle arter makter å spre og videreføre, avhenge av om disse elementene tjener artenes overlevelsesevne.»

Jon Schackt

Om Hakkebakkeskogen

«[At alle dyrene skulle gå på to ben] var meget viktig, og det skulle komme til å gå som en rød tråd gjennom alle hans oppsetninger av stykket, alle diskusjoner med teatersjefer, instruktører og skuespillere, alle insisterende forklaringer og detaljerte beskrivelser om hvordan det burde tolkes: Egners dyr var ikke dyr. (Med unntak av Hannibal.) De var mennesker i forkledning. Eller rettere: Menneskelige ideer i dyreham.»

Anders Heger

Om skriving

«Å skrive godt er [...] å forplikte seg overfor saken på slikt vis at både tankeinnholdet og den språklige ytelsen står fram, klart og påfallende. Det krever en dristighet, tror jeg, i alle fall en viss frimodighet.»

Anders Johansen

Om å samtale for å tenke

«Jeg trenger å ‘skrive for å tenke’, men også å ‘snakke for å tenke’. Samtale bidrar til språkutvikling og skaper kunnskap. Kritikk og dialog er en måte å oppdage nye sammenhenger på, akkurat som skriving. Samtalen kan dessuten gi en bekreftelse på at du holder på med akkurat det du skal.»

Sissel Lie

Om for mye litteratur

«Det er nettopp når oppgaveforfatteren ser hvor mange antall treff han eller hun får at det dialektiske forholdet mellom problemformuleringen, litteratursøkingen og den eksisterende litteraturen virkelig går opp for vedkommende.»

Lotte Rienecker og Peter Stray Jørgensen

Om offentlig fornuft

«En borger engasjerer seg altså i offentlig fornuft når han eller hun reflekterer innenfor et rammeverk som består av det han eller hun oppriktig mener er det mest rimelige politiske rettferdighetsbegrepet, en oppfatning som uttrykker politiske verdier som andre frie og likeverdige borgere også med rimelighet kan forventes å gi sin tilslutning.»

John Rawls

Om det metaforiske økosystemet

«I vår daglige språkbruk - snakking, lytting, skriving og lesing - trekker vi veksler på et digert økosystem som vi bruker og bidrar til hver gang vi åpner munnen eller ørene, og som ikke kan eksistere på noen annen måte enn den kollektive. Så hvis mennesker er selviske, må de først være uselviske. De må kunne legge sine strategier innenfor et kommunikativt fellesskap.»

Dag O. Hessen og Thomas Hylland Eriksen

Om den trykte boka

«Det er neppe tilfeldig at det nettopp er når den trykte boka er mer truet enn den antagelig noen gang har vært, at interessen for dens vesen, dens effekt på teksters betydningsdannelse og de vilkår den har lagt for teksters liv i kulturen, for alvor er i ferd med å utforskes.»

Tore Rem