Matnyttige kulturminner

13/03/2017
Av

Hva er den viktigste kulturskatten i Stavanger? Jeg vil påstå at det er den gamle kulturjorda. Den dype matjorda som har blitt beriket og bearbeidet i flere tusen år.
De eldste funnene etter mennesker i Norge er fra Rogaland. På Jæren finnes noen av landets eldste jordbruksområder. Mye av den verdifulle kulturjorda ligger allerede under asfalt og bygninger. Men i Stavanger fant jordkartleggere fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) noen av disse gamle jordene. De er i drift den dag i dag. 

 

Bonden på Jåttå

På gården Jåttå, sørøst i Stavanger, har arkeologene funnet noen av de eldste sporene etter aktivt åkerbruk i Norge. Her gravde de fram restene etter et toskipet langhus (hus med en rekke av takbærende stolper). Det er fra slutten av steinalderen, ca. 1800 år f.Kr. Prøv å se for deg gårdsdrifta på dette bruket for 3000 år siden. Bonden hadde nok mange medhjelpere og en stor familie å skaffe mat til. Kanskje var bonden på Jåttå en av dem som begynte å gruble på om det var mulig å få mer ut av den skrinne, næringsfattige jorda.

Rundt år 1400 f.Kr. ble det vanlig å bygge treskipete langhus (hus med to rekker med takbærende stolper). Disse husene var større, og derfor ble det mulig å stalle opp dyra om vinteren. Dermed kunne man også begynne å samle husdyrgjødsel til åkrene. Vi vet ikke akkurat hvordan bøndene på Jåttå kom på å bruke husdyrmøkk som gjødsel. Kanskje kom ideen fra sørligere strøk. Kanskje var det tilfeldigheter. Det vi vet sikkert, er at Jåttå-bonden brukte husdyrgjødsel. Uke for uke vokste gjødselhaugen hans. Den skulle mate de spede kornplantene neste vår. Da våren kom, ble gjødsla spredt utover. Bonden ventet spent hele sommeren, og høsten ga et lovende resultat. Det ble mer mat til den lange vinteren.

 

Flere tusen år med hardt arbeid

Forfedrene våre begynte ikke bare å bruke husdyrgjødsel, de innførte bruk av strø i fjøset. Strøet sugde opp fuktighet fra kumøkk og urin. Den næringsrike blandingen av møkk og strø ble brukt til å berike jordsmonnet. Akkurat når denne praksisen tok til, vet vi ikke. Det ser ut til at bønder på Jæren i alle fall har brukt strø i fjøset fra 700-tallet etter Kristus. I middelaldreren var dette vanlig i hele Nord-Europa. Store og små må ha vært i full sving. Alle måtte samle torv, lyng, tørt gras og røtter til fjøset.

Ingen har forsøkt å regne på hvor mange arbeidstimer som ligger bak den dype, mørke matjorda vi finner flere steder på Jæren. Pløying med ard, steinplukking i generasjon på generasjon, spredning av husdyrgjødsel, innsamling av strø og husdyrfôr fra utmarka. Århundre etter århundre med hardt arbeid har forvandlet det skrinne jordsmonnet forfedrene dyrket opp til noe av den mest næringsrike og fruktbare jorda vi har her i landet.

 

Kremjord fra fortiden

Omtrent slik må den være, historien bak den dype, svarte matjorda som jordkartleggere fra NIBIO fant i Stavanger-området våren 2016. Jordkartleggere blir nok like begeistret når de finner slik jord som arkeologer blir når de finner mange tusen år gamle gjenstander.

Hovedansvarlig for jordkartleggingen, Åge Nyborg, kan fortelle at den dype matjorda kalles antrosol på fagspråket. Antrosol betyr rett og slett menneskeskapt jordsmonn. «Dette er en ganske sjelden jordtype», påpeker han. «Vi finner den nesten alltid nær fjøs og gårdstun der det har vært kort vei fra gjødsellager til jorde. Det er mye svært god jord i Stavanger, men vanligvis har god matjord bare et 20–30 cm tykt matjordlag. Antrosol, derimot, har minst 50 cm med matjord, og noen steder er matjordlaget opptil 150 cm tykt.»

antrosol_1024


Jordprofil av antrosol på Jæren. Jorda har høyt innhold av organisk materiale helt ned til 70 cm. Foto: Sebastian Eiter, NIBIO

Dette er antrosol:
Jord med et mørkt matjordsjikt (A-horisont) som er minst 50 cm tykt.
Den mørke fargen kommer av at jorda har et høyt innhold av organisk karbon, langt nedover i jordprofilen.
Jorda har blitt tilført gjødsel, kompost, strø av halm, flis, torv og lyng, kanskje tang og sand i hundrevis av år.
Jorda har som regel lite stein fordi mennesker har plukket stein ut av jorda i generasjoner.
Jorda er selvdrenert.
Jorda holder godt på vannet slik at plantene får nok vann selv i perioder med lite nedbør.
Jorda har et høyt innhold av fosfor, et viktig mineral for plantene.
Dette er svært viktig fordi verdens lagre av fosforrike mineraler er i ferd med å bli brukt opp.
Ofte finner man potteskår og andre menneskeskapte gjenstander i denne jorda.
Antrosol har ofte forholdsvis høy pH og høy basemetning, men i Stavanger-området har jorda lav pH.

Denne jorda har alle de egenskapene en plante kan drømme om. Regner det mye, renner vannet raskt igjennom jorda så røttene ikke drukner. Regner det lite, holder jorda på vannet så plantene får det de trenger. Jorda har et stort lager av næringsstoffer og massevis av porer som sørger for luft til både røtter og jordorganismer. Med andre ord, dette er kremjord.

«Vi har funnet antrosol flere steder på Jæren», fortsetter Nyborg. «Typisk er at vi finner slik jord i områder der man vet at det har bodd mennesker lenge. Ofte inneholder jorda potteskår og andre gjenstander fra lang tid tilbake. I Stavanger utpeker tre områder seg spesielt: Hundvåg, Madla og Åmøy.»

 

Kulturjord og kulturminner

Arkeolog og forsker Olle Hemdorff ved Universitetet i Stavanger er ikke overrasket når jordkartleggerne forteller hvor de har funnet den gamle, dype matjorda. «Langs hele høydedraget på Hundvåg har vi funnet omfattende spor etter bebyggelse fra slutten av steinalder til eldre/yngre jernalder, især på sørsiden. I øst-sørøstenden av høydedraget ses fremdeles en tydelig åkerrein som markerer grensen for åkrene og bebyggelsen ned mot drenert våtmarksområde. Jorda her er tykk, særdeles humusholdig og framfor alt selvdrenert», forteller den erfarne arkeologen.

«På Åmøy finnes Rogalands største samling av helleristninger fra bronsealder. Ved de to store bautasteinene, Pigghedlene, høyest opp på Lunde Nordre, avdekket vi sporene etter et stort gårdsanlegg fra romertid/folkevandringstid (200−550 e.Kr). På Madla finnes det omfattende spor etter bronse- og jernalderbosetninger. Både på Hundvåg, Åmøy og Madla har det blitt gjort interessante funn av viktige kulturminner. På Madla har vi til og med funnet smør fra folkevandringstiden i en myr! Her ble det også gjort et større gullfunn fra folkevandringstiden», kan Hemdorff fortelle.

Det er ingen tvil om at Olle Hemdorff og Åge Nyborg er enige om verdien av både kulturjorda og kulturminnene. Kulturjorda er ikke bare en historisk påminner om tusenvis av år med jordbrukshistorie, den gir oss fortsatt mat på bordet, år etter år. Det kan den fortsette med i mange tusen år til, hvis vi tar vare på den.

 

Hvem skal ta vare på matjorda?

Men gjør vi det? Rogaland fylke troner på toppen når det gjelder nedbygging av jordbruksarealer. I perioden fra 2007 til 2013 var Rogaland det fylket som bygget ned mest jord i hele landet. I 2015 toppet Rogaland fortsatt nedbyggingsstatistikken sammen med Sør-Trøndelag. I disse fylkene ligger en stor del av landets aller viktigste jordressurser. Det er også her vi finner mest antrosol. I Rogaland har flyplassutbygging, vei, jernbane og boligbygging slukt over tusen dekar med verdifull matjord hvert eneste år.

Arkeologer og historikere har kjempet en lang kamp for å verne viktige kulturminner der store veiprosjekter og byggeplaner står for døren. Det har ført til at det er krav om kartlegging av kulturminner før utbyggingen kan sette i gang. Flere og flere har også fått forståelse for at matjorda har verdi, ikke først og fremst som et minne om fortiden, men som livsgrunnlag for framtiden. Ingen vet hvor mye uerstattelig antrosol som allerede er forseglet under asfalt og byggefelt. Det som er tapt, er tapt. Men framtiden kan vi gjøre noe med.

Gårdbruker Fredrik Lunde skal få siste ordet. Han driver gården Lunde Nordre på Åmøy der det er kartlagt litt over 50 daa antrosol. «Eg vett at eg har den bedste jordå», sier han, «og den ska eg ta vare på før adl framtid.» Det må vi alle støtte ham i. Da vil «alt hvad fedrene har kjempet, mødrene har grett» komme våre barn, barnebarn og oldebarn til gode slik våre forfedres slit nå tjener oss.

 

I 2014 gjorde forskere grundige undersøkelser av flere antrosolforekomster på Jæren for å finne ut om jorda her hadde blitt drevet på samme måte som andre steder i Nord-Europa i middelalderen. Alt tyder på at bønder i Nord-Europa hadde noenlunde samme praksis. Her kan du lese mer om dette: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/jpln.201400025/full

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


Arkiv

Om været

«Været gjorde at vi måtte skaffe oss klær, tak over hodet, oppvarming, vanningssystemer, paraply og solhatt. Og for å få til det, måtte vi utvikle språk, fornuft og samarbeidsevne. Kort sagt, været er en av grunnene til at vi i det hele tatt lever i en sivilisasjon.»

Tommy Sørbø

Om idealtypene kompetitiv og hierarkisk ære

«I kompetitiv ære konkurrerer alle om æren, og æresgruppen som kollektiv vurderer hvem som best oppfyller kravene æreskodeksen stiller. I hierarkisk ære finnes det én eller noen få personer på toppen av et hierarki som vurderer hvem som har ære og hvor mye, og resten av æresgruppen føyer seg etter denne vurderinga.»

Arnved Nedkvitne

Om realistiske utopier og barnevennlige samfunn

«For meg er en ‘realistisk utopi’ en som tar utgangspunkt i realistiske forutsetninger, og forsøker å vise at de kan utnyttes på en bedre måte. Derfor kommer ‘Det andre landet’ inn på temaer som datateknologi, automasjon, forurensning, kampen mot arbeidsløshet, og manns- og kvinneroller – fordi alt dette er rammebetingelser som våre barn vokser opp under. Etter mitt syn vil det ikke være mulig å skape et virkelig barnevennlig samfunn uten å finne bedre løsninger på slike samfunnsproblemer.»

Gudrun Eckblad

Om folkedannelsen

«En forklaring på den demokratiske samfunnsutvikling i det danske og det norske system, sammenholdt med det tyske, ligger i skoleinstitusjonen, i dens samfunnsformende rolle. Skulle dansk og norsk historie gjennom de siste par hundre år fanges i ett ord, måtte det være ‘utdanningsrevolusjon’. – Folkedannelsens elitegrupper sprang til dels ut av en kulturell dannelsestradisjon som var uavhengig av Universitetet, med folkehøyskolene og lærerseminarene som nøkkelinstitusjoner.»

Rune Slagstad

Om veien til menneskesamfunnet

«Vi er på vei mot en økonomisk tenkning som baserer seg på omsorg og tillit – en ømhet for den felles menneskelige opplevelsen av fristelser, gleder, skuffelser og seire. En erkjennelse av at næringslivet, globaliseringen og utviklingen starter med mennesket – med ideer, samarbeid, friksjon, konkurranse og skaperkraft.»

Kathrine Aspaas

Om memer og memetikk

«Selv om de fleste biologer nok etter hvert har godtatt at kultur og kulturell variasjon ikke kan reduseres til gener og genetikk, er det mange som ikke vil gi slipp på tanken om at vi dypest sett må ha å gjøre med den samme typen utvalgsmekanismer. På samme måten som genenes reproduksjon avhenger av overlevelsesmulighetene til organismene som bærer dem, må kulturelementene som kulturelle arter makter å spre og videreføre, avhenge av om disse elementene tjener artenes overlevelsesevne.»

Jon Schackt

Om Hakkebakkeskogen

«[At alle dyrene skulle gå på to ben] var meget viktig, og det skulle komme til å gå som en rød tråd gjennom alle hans oppsetninger av stykket, alle diskusjoner med teatersjefer, instruktører og skuespillere, alle insisterende forklaringer og detaljerte beskrivelser om hvordan det burde tolkes: Egners dyr var ikke dyr. (Med unntak av Hannibal.) De var mennesker i forkledning. Eller rettere: Menneskelige ideer i dyreham.»

Anders Heger

Om skriving

«Å skrive godt er [...] å forplikte seg overfor saken på slikt vis at både tankeinnholdet og den språklige ytelsen står fram, klart og påfallende. Det krever en dristighet, tror jeg, i alle fall en viss frimodighet.»

Anders Johansen

Om å samtale for å tenke

«Jeg trenger å ‘skrive for å tenke’, men også å ‘snakke for å tenke’. Samtale bidrar til språkutvikling og skaper kunnskap. Kritikk og dialog er en måte å oppdage nye sammenhenger på, akkurat som skriving. Samtalen kan dessuten gi en bekreftelse på at du holder på med akkurat det du skal.»

Sissel Lie

Om for mye litteratur

«Det er nettopp når oppgaveforfatteren ser hvor mange antall treff han eller hun får at det dialektiske forholdet mellom problemformuleringen, litteratursøkingen og den eksisterende litteraturen virkelig går opp for vedkommende.»

Lotte Rienecker og Peter Stray Jørgensen

Om offentlig fornuft

«En borger engasjerer seg altså i offentlig fornuft når han eller hun reflekterer innenfor et rammeverk som består av det han eller hun oppriktig mener er det mest rimelige politiske rettferdighetsbegrepet, en oppfatning som uttrykker politiske verdier som andre frie og likeverdige borgere også med rimelighet kan forventes å gi sin tilslutning.»

John Rawls

Om det metaforiske økosystemet

«I vår daglige språkbruk - snakking, lytting, skriving og lesing - trekker vi veksler på et digert økosystem som vi bruker og bidrar til hver gang vi åpner munnen eller ørene, og som ikke kan eksistere på noen annen måte enn den kollektive. Så hvis mennesker er selviske, må de først være uselviske. De må kunne legge sine strategier innenfor et kommunikativt fellesskap.»

Dag O. Hessen og Thomas Hylland Eriksen

Om den trykte boka

«Det er neppe tilfeldig at det nettopp er når den trykte boka er mer truet enn den antagelig noen gang har vært, at interessen for dens vesen, dens effekt på teksters betydningsdannelse og de vilkår den har lagt for teksters liv i kulturen, for alvor er i ferd med å utforskes.»

Tore Rem