Aldri, aldri mer «forfordele»

Jeg har aldri likt ordet «forfordele», men jeg har hittil sett på det som et personlig anliggende. Nå er det imidlertid grunn til å slå alarm. Ordet «forfordele» har fullstendig mistet sin betydning, og bør kastes ut av det norske språk med øyeblikkelig virkning. Begrunnelsen for dette finner man ved å søke på «forfordele» i Bokmåls- og Nynorskordboka. Det gir følgende resultat:

forfordele_bokmaalsordboka


Kilde: http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=forfordele&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge

Siden det er så mange som bruker «forfordele» i det som egentlig er en feil betydning, nemlig betydningen «favorisere», har nå denne betydningen blitt akseptert av Språkrådet. Det norske språk endres gjennom bruk, og når tilstrekkelig mange bruker et ord på en viss måte, blir det til slutt korrekt norsk. Men når et ord kan brukes i to motsatte betydninger – som begge anses som korrekte – er ordet blitt ubrukelig. Her er et nærbilde av situasjonen:

forfordele_bokmaalsordboka_naerbilde


Kilde: http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=forfordele&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge

Men hva er alternativet? Alternativet er allerede i bruk, og har vært det i hvert fall siden 1981, da det forekom i en rapport fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab: «Tabellen viser klart en gruppe arter favorisert og en gruppe disfavorisert ved beiting» (s. 188).

Når jeg skriver «disfavorisert», dukker det opp en rød strek under ordet. I likhet med Word, aksepterer heller ikke Språkrådet ordet «disfavorisere»:

disfavorisere_bokmaalsordboka


Kilde: http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=disfavorisere&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge

Men et Google-søk på «disfavorisere» gir et hundretalls treff hos aktører som Tidsskrift for Den norske legeforening, Aftenposten og Norges Bank. Hvor mange forekomster av «disfavorisere» må til før Språkrådet slipper inn dette nyttige og presise ordet i ordboka?

Nye ord kommer stadig til, og andre ord går ut av bruk, og en sjelden gang blir ord kastet ut av språket. Når ord kastes ut av språket, handler det gjerne om ord som i dag oppfattes som krenkende, men «forfordele» er bare blitt meningsløst.

 

 

 

2 kommentarer til Aldri, aldri mer «forfordele»

  1. Turi Pålerud on 05/11/2016 at 13.05

    Hei Anne Kristine. Oppklarende om forfordele. Kan vi si at forfordele betyr det samme som skjevfordele. Og at språkbrukere må fortelle hvem skjevfordelingen favoriserer? Turi

  2. Anne Kristine Haugestad on 07/11/2016 at 11.33

    Takk for at du bringer inn et annet nyttig ord. Skjevfordele og forfordele handler om det samme, men mens «skjevfordele» i utgangspunktet krever av språkbrukeren at det klargjøres hvem som favoriseres (hvis dette er viktig for saken – man kan jo også bare si f.eks. «verdens ressurser er skjevfordelt»), ligger det i den opprinnelige betydningen av «forfordele» innebygd en informasjon om hvem det blir skjevfordelt til fordel for – nemlig den som ikke blir forfordelt. Og det er sikkert her det går galt for mange, for «forfordele» og «skjevfordele til fordel for» høres jo ut som de har samme betydning.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


Arkiv

Om været

«Været gjorde at vi måtte skaffe oss klær, tak over hodet, oppvarming, vanningssystemer, paraply og solhatt. Og for å få til det, måtte vi utvikle språk, fornuft og samarbeidsevne. Kort sagt, været er en av grunnene til at vi i det hele tatt lever i en sivilisasjon.»

Tommy Sørbø

Om idealtypene kompetitiv og hierarkisk ære

«I kompetitiv ære konkurrerer alle om æren, og æresgruppen som kollektiv vurderer hvem som best oppfyller kravene æreskodeksen stiller. I hierarkisk ære finnes det én eller noen få personer på toppen av et hierarki som vurderer hvem som har ære og hvor mye, og resten av æresgruppen føyer seg etter denne vurderinga.»

Arnved Nedkvitne

Om realistiske utopier og barnevennlige samfunn

«For meg er en ‘realistisk utopi’ en som tar utgangspunkt i realistiske forutsetninger, og forsøker å vise at de kan utnyttes på en bedre måte. Derfor kommer ‘Det andre landet’ inn på temaer som datateknologi, automasjon, forurensning, kampen mot arbeidsløshet, og manns- og kvinneroller – fordi alt dette er rammebetingelser som våre barn vokser opp under. Etter mitt syn vil det ikke være mulig å skape et virkelig barnevennlig samfunn uten å finne bedre løsninger på slike samfunnsproblemer.»

Gudrun Eckblad

Om folkedannelsen

«En forklaring på den demokratiske samfunnsutvikling i det danske og det norske system, sammenholdt med det tyske, ligger i skoleinstitusjonen, i dens samfunnsformende rolle. Skulle dansk og norsk historie gjennom de siste par hundre år fanges i ett ord, måtte det være ‘utdanningsrevolusjon’. – Folkedannelsens elitegrupper sprang til dels ut av en kulturell dannelsestradisjon som var uavhengig av Universitetet, med folkehøyskolene og lærerseminarene som nøkkelinstitusjoner.»

Rune Slagstad

Om veien til menneskesamfunnet

«Vi er på vei mot en økonomisk tenkning som baserer seg på omsorg og tillit – en ømhet for den felles menneskelige opplevelsen av fristelser, gleder, skuffelser og seire. En erkjennelse av at næringslivet, globaliseringen og utviklingen starter med mennesket – med ideer, samarbeid, friksjon, konkurranse og skaperkraft.»

Kathrine Aspaas

Om memer og memetikk

«Selv om de fleste biologer nok etter hvert har godtatt at kultur og kulturell variasjon ikke kan reduseres til gener og genetikk, er det mange som ikke vil gi slipp på tanken om at vi dypest sett må ha å gjøre med den samme typen utvalgsmekanismer. På samme måten som genenes reproduksjon avhenger av overlevelsesmulighetene til organismene som bærer dem, må kulturelementene som kulturelle arter makter å spre og videreføre, avhenge av om disse elementene tjener artenes overlevelsesevne.»

Jon Schackt

Om Hakkebakkeskogen

«[At alle dyrene skulle gå på to ben] var meget viktig, og det skulle komme til å gå som en rød tråd gjennom alle hans oppsetninger av stykket, alle diskusjoner med teatersjefer, instruktører og skuespillere, alle insisterende forklaringer og detaljerte beskrivelser om hvordan det burde tolkes: Egners dyr var ikke dyr. (Med unntak av Hannibal.) De var mennesker i forkledning. Eller rettere: Menneskelige ideer i dyreham.»

Anders Heger

Om skriving

«Å skrive godt er [...] å forplikte seg overfor saken på slikt vis at både tankeinnholdet og den språklige ytelsen står fram, klart og påfallende. Det krever en dristighet, tror jeg, i alle fall en viss frimodighet.»

Anders Johansen

Om å samtale for å tenke

«Jeg trenger å ‘skrive for å tenke’, men også å ‘snakke for å tenke’. Samtale bidrar til språkutvikling og skaper kunnskap. Kritikk og dialog er en måte å oppdage nye sammenhenger på, akkurat som skriving. Samtalen kan dessuten gi en bekreftelse på at du holder på med akkurat det du skal.»

Sissel Lie

Om for mye litteratur

«Det er nettopp når oppgaveforfatteren ser hvor mange antall treff han eller hun får at det dialektiske forholdet mellom problemformuleringen, litteratursøkingen og den eksisterende litteraturen virkelig går opp for vedkommende.»

Lotte Rienecker og Peter Stray Jørgensen

Om offentlig fornuft

«En borger engasjerer seg altså i offentlig fornuft når han eller hun reflekterer innenfor et rammeverk som består av det han eller hun oppriktig mener er det mest rimelige politiske rettferdighetsbegrepet, en oppfatning som uttrykker politiske verdier som andre frie og likeverdige borgere også med rimelighet kan forventes å gi sin tilslutning.»

John Rawls

Om det metaforiske økosystemet

«I vår daglige språkbruk - snakking, lytting, skriving og lesing - trekker vi veksler på et digert økosystem som vi bruker og bidrar til hver gang vi åpner munnen eller ørene, og som ikke kan eksistere på noen annen måte enn den kollektive. Så hvis mennesker er selviske, må de først være uselviske. De må kunne legge sine strategier innenfor et kommunikativt fellesskap.»

Dag O. Hessen og Thomas Hylland Eriksen

Om den trykte boka

«Det er neppe tilfeldig at det nettopp er når den trykte boka er mer truet enn den antagelig noen gang har vært, at interessen for dens vesen, dens effekt på teksters betydningsdannelse og de vilkår den har lagt for teksters liv i kulturen, for alvor er i ferd med å utforskes.»

Tore Rem