Open Access fra Vestlandet til Nederland

17/08/2016
Av

Professor emeritus i global helse Rune Nilsen ved Universitetet i Bergen har vært opptatt av global kommunikasjon siden han begynte som radioamatør i tenårene. Etter doktorgraden i 1981 har han samarbeidet med forskningspartnere i blant annet Sudan, Tanzania og Etiopia, og han ble tidlig klar over at tilgangen til forskningslitteratur var svært forskjellig for forskere i henholdsvis rike og fattige land.

Open Access og vitenskapelige publikasjoner er et aktuelt tema for de fleste institusjoner som driver med høyere utdanning og forskning i Europa. I november 2015 intervjuet Universitetsbiblioteket i Bergen Rune Nilsen om dette temaet, og jeg deltok som en av to intervjuere. Vi gjorde intervjuet på bokmål i bibliotekets lokaler via Skype, laget notater og skrev etterpå en tekst på engelsk.[1]

Intervjuet var bestilt av Scholarly Publishing and Academic Resources Coalition (SPARC Europe), med hovedkontor i Nederland. SPARC ønsket å publisere en rekke fagintervjuer med Open Access-støttespillere fra europeiske land, for å vise blant annet norske erfaringer som en del av europeiske og globale prosesser.[2]

cc_some_rights_reserved_1024


Global åpen vitenskap bygger blant annet på Open Access og bruk av Creative Commons-lisenser. CC-lisenser gjør det mulig å dele akademiske arbeider samtidig som det settes visse betingelser for hvordan arbeidene kan brukes av andre. Foto: @TilarX [Flickr] CC BY 3.0 US [3]

 

Akademisk apartheid

Rune Nilsen fortalte blant annet om hvor viktig tilgang til vitenskapelige publikasjoner er for leger i Norge og i utlandet, spesielt Afrika, om kommersialisering av vitenskap og om Open Access. Et av de bemerkelsesverdige øyeblikkene i intervjuet var da han formidlet sin idé om at moderne medisinske forskere som er i forskningsfronten, ikke bare har et profesjonelt, men også et politisk ansvar for å sikre global spredning av medisinsk forskningslitteratur.

Professorens vurdering av internasjonaliseringen i medisinsk forskning og hvordan denne henger sammen med dagens markedsøkonomi er også et interessant moment i intervjuet. Ikke minst har dette sammenheng med en stadig pågående prosess i tidligere kolonier for å kvitte seg med den koloniale arven. Fenomenet akademisk apartheid, som for eksempel begrensinger i tilgang til Open Access-artikler, henger igjen sammen med dette.

 

En global forløper til Open Access

Nilsen omtalte også Nobels fredspris, som i 1985 gikk til Den internasjonale Legeforening mot Atomkrig. Han påpekte at premiepengene hadde en positiv effekt for den globale medisinske forskningen fordi deler av prispengene ble brukt til å spre forskningslitteratur over hele verden gjennom et satellittprogram. Det er tankevekkende at USA og Sovjetunionen sammen spilte en aktiv rolle for å skape forutsetninger for internasjonal utveksling av medisinsk forskning i tiden før Internett. Og dette var til og med under den kalde krigen.

Den amerikanske legen Bernard Lown og den sovjetiske legen Jevgenij Tsjasov sto bak stiftelsen i Boston som ble tildelt 1985-prisen. Mange fredspristildelinger er kontroversielle, og beslutningen i Oslo for tretti år siden var ikke noe unntak. Nobelkomiteens tidligere formann Aase Lionæs gikk hardt ut mot tildelingen fordi Tsjasov i 1973 hadde fordømt den sovjetiske atomfysikeren og menneskerettighetsforkjemperen Andrej Sakharov, som fikk Nobels fredspris to år senere i 1975. Samtidig mente Egil Aarvik, formannen i Den norske Nobelkomite i 1985, at pristildelingen var et viktig skritt for å bidra til atomnedrustning i forkant av Genève-toppmøtet i november samme år, hvor Ronald Reagan og Mikhail Gorbatsjov møttes for første gang.[4] Forberedelsene til toppmøtet var vanskelige, og Gorbatsjov ble nødt til å avsette utenriksministeren sin for å begynne prosessen med å avslutte den kalde krigen.[5]

 

Metode

Metodisk sett hadde dette fagintervjuet flere forutsetninger, blant annet engelsk språk og global rekkevidde. Intervjuere ved et universitet eller en høyskole må beherske flere språk flytende hvis de retter blikket mot verden utenfor Skandinavia. Bokmål, nynorsk og engelsk er minstekrav, og engelsk har allerede i lang tid vært språket for internasjonal vitenskapelig kommunikasjon. I forbindelse med dette konkrete SPARC-intervjuet var det også nyttig med kunnskap i russisk, som bidrog til bedre innsikt i spørsmål rundt tildelingen av Nobels fredspris i 1985, som ble omtalt av Nilsen.

Skribentene/intervjuerne måtte også sørge for at fagintervjuet som ble lagt ut på Internett var utformet med et globalt engelskspråklig publikum som målgruppe. Interessen for norske erfaringer med Open Access synes å være god, og ifølge statistikken i Mendeley og ResearchGate har lesere i Kina, Indonesia og Australia vært like interessert i SPARC-fagintervjuet som europeere.[6] Nilsen noterte selv sammenhengen mellom Open Access og internasjonalisering / global rekkevidde i intervjuet da han erklærte: «Open Access is to be an effective tool towards advancing equality and quality in sciences worldwide.»

 

Les SPARC-intervjuet med Rune Nilsen her

 

Denne teksten er publisert under Creative Commons-lisensen CC BY 3.0 US

 

Noter

[1] «Fight academic apartheid to advance equality and quality in the sciences» (2016): An interview with Prof Rune Nilsen on 23 November 2015. Copyright Ingrid Cutler & Alexander Petrov, The University of Bergen. Creative Commons Attribution 3.0 Unported (CC BY 3.0) I: Europe’s Open Access Champions. Inspiration from influential European academics on Open Access & what still needs to be done. [SPARC Europe]. Tilgjengelig fra: http://openscholarchampions.eu [Nedlasta 7. august 2016]

[2] Proudman, V. (2016): «Open Access is up to us professors! Europe’s Open Access Champions». [LinkedIn SlideShare]. Creative Commons Attribution 4.0 International (CC BY 4.0) Presentation at the LIBER Annual Conference 2016, 30 June 2016. Tilgjengelig fra: www.slideshare.net/SPARCEurope/open-access-is-up-to-us-professors-europes-open-access-champions [Nedlasta 7. august 2016]

[3] TilarX (2007): «Creative Commons Swag Contest 2007_2» [Flickr]. Creative Commons Attribution 3.0 United States (CC BY 3.0 US) Tilgjengelig fra: www.flickr.com/photos/tylerstefanich/2117607887/in/gallery-128279877@N03-72157663171338920  [Nedlasta 7. august 2016]

[4] Stenersen, Ø., I. Libæk og A. Sveen (2001): «1985. Den internasjonale Legeforening mot Atomkrig; International Physicians for the Prevention of Nuclear War, IPPNW». I: Nobels fredspris. Hundre år for fred. Prisvinnere 1901−2000. Oslo: Cappelen, s. 236−237.

[5] Добрынин, А. (2008): Сугубо доверительно. Посол в Вашингтоне при шести президентах США (1962−1986). Изд. 2-е. Москва, «Международные отношения» / Dobrynin, A. (2008): In Confidence. Moscow’s Ambassador to Six Cold War Presidents in USA (1962−1986). Moscow, «International relations», s. 611−627.

[6] Intervjuet ved Mendeley. Tilgjengelig fra: www.mendeley.com/profiles/alexander-n-petrov [Nedlasta 7. august 2016]; intervjuet ved ResearchGate. Tilgjengelig fra: https://doi.org/10.13140/RG.2.1.1385.3043 [Nedlasta 7. august 2016]

 

 

 

 

1 kommentar til Open Access fra Vestlandet til Nederland

  1. Alexander Petrov on 10/10/2016 at 13.50

    10 October 2016. Mikhail Gorbachev’s Address to Participants in the International Conference The Legacy of the Reykjavik Summit. Tilgjengelig fra: http://www.gorby.ru/en/presscenter/news/show_29688/ [Nedlasta 10. oktober 2016]

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


Arkiv

Om været

«Været gjorde at vi måtte skaffe oss klær, tak over hodet, oppvarming, vanningssystemer, paraply og solhatt. Og for å få til det, måtte vi utvikle språk, fornuft og samarbeidsevne. Kort sagt, været er en av grunnene til at vi i det hele tatt lever i en sivilisasjon.»

Tommy Sørbø

Om idealtypene kompetitiv og hierarkisk ære

«I kompetitiv ære konkurrerer alle om æren, og æresgruppen som kollektiv vurderer hvem som best oppfyller kravene æreskodeksen stiller. I hierarkisk ære finnes det én eller noen få personer på toppen av et hierarki som vurderer hvem som har ære og hvor mye, og resten av æresgruppen føyer seg etter denne vurderinga.»

Arnved Nedkvitne

Om realistiske utopier og barnevennlige samfunn

«For meg er en ‘realistisk utopi’ en som tar utgangspunkt i realistiske forutsetninger, og forsøker å vise at de kan utnyttes på en bedre måte. Derfor kommer ‘Det andre landet’ inn på temaer som datateknologi, automasjon, forurensning, kampen mot arbeidsløshet, og manns- og kvinneroller – fordi alt dette er rammebetingelser som våre barn vokser opp under. Etter mitt syn vil det ikke være mulig å skape et virkelig barnevennlig samfunn uten å finne bedre løsninger på slike samfunnsproblemer.»

Gudrun Eckblad

Om folkedannelsen

«En forklaring på den demokratiske samfunnsutvikling i det danske og det norske system, sammenholdt med det tyske, ligger i skoleinstitusjonen, i dens samfunnsformende rolle. Skulle dansk og norsk historie gjennom de siste par hundre år fanges i ett ord, måtte det være ‘utdanningsrevolusjon’. – Folkedannelsens elitegrupper sprang til dels ut av en kulturell dannelsestradisjon som var uavhengig av Universitetet, med folkehøyskolene og lærerseminarene som nøkkelinstitusjoner.»

Rune Slagstad

Om veien til menneskesamfunnet

«Vi er på vei mot en økonomisk tenkning som baserer seg på omsorg og tillit – en ømhet for den felles menneskelige opplevelsen av fristelser, gleder, skuffelser og seire. En erkjennelse av at næringslivet, globaliseringen og utviklingen starter med mennesket – med ideer, samarbeid, friksjon, konkurranse og skaperkraft.»

Kathrine Aspaas

Om memer og memetikk

«Selv om de fleste biologer nok etter hvert har godtatt at kultur og kulturell variasjon ikke kan reduseres til gener og genetikk, er det mange som ikke vil gi slipp på tanken om at vi dypest sett må ha å gjøre med den samme typen utvalgsmekanismer. På samme måten som genenes reproduksjon avhenger av overlevelsesmulighetene til organismene som bærer dem, må kulturelementene som kulturelle arter makter å spre og videreføre, avhenge av om disse elementene tjener artenes overlevelsesevne.»

Jon Schackt

Om Hakkebakkeskogen

«[At alle dyrene skulle gå på to ben] var meget viktig, og det skulle komme til å gå som en rød tråd gjennom alle hans oppsetninger av stykket, alle diskusjoner med teatersjefer, instruktører og skuespillere, alle insisterende forklaringer og detaljerte beskrivelser om hvordan det burde tolkes: Egners dyr var ikke dyr. (Med unntak av Hannibal.) De var mennesker i forkledning. Eller rettere: Menneskelige ideer i dyreham.»

Anders Heger

Om skriving

«Å skrive godt er [...] å forplikte seg overfor saken på slikt vis at både tankeinnholdet og den språklige ytelsen står fram, klart og påfallende. Det krever en dristighet, tror jeg, i alle fall en viss frimodighet.»

Anders Johansen

Om å samtale for å tenke

«Jeg trenger å ‘skrive for å tenke’, men også å ‘snakke for å tenke’. Samtale bidrar til språkutvikling og skaper kunnskap. Kritikk og dialog er en måte å oppdage nye sammenhenger på, akkurat som skriving. Samtalen kan dessuten gi en bekreftelse på at du holder på med akkurat det du skal.»

Sissel Lie

Om for mye litteratur

«Det er nettopp når oppgaveforfatteren ser hvor mange antall treff han eller hun får at det dialektiske forholdet mellom problemformuleringen, litteratursøkingen og den eksisterende litteraturen virkelig går opp for vedkommende.»

Lotte Rienecker og Peter Stray Jørgensen

Om offentlig fornuft

«En borger engasjerer seg altså i offentlig fornuft når han eller hun reflekterer innenfor et rammeverk som består av det han eller hun oppriktig mener er det mest rimelige politiske rettferdighetsbegrepet, en oppfatning som uttrykker politiske verdier som andre frie og likeverdige borgere også med rimelighet kan forventes å gi sin tilslutning.»

John Rawls

Om det metaforiske økosystemet

«I vår daglige språkbruk - snakking, lytting, skriving og lesing - trekker vi veksler på et digert økosystem som vi bruker og bidrar til hver gang vi åpner munnen eller ørene, og som ikke kan eksistere på noen annen måte enn den kollektive. Så hvis mennesker er selviske, må de først være uselviske. De må kunne legge sine strategier innenfor et kommunikativt fellesskap.»

Dag O. Hessen og Thomas Hylland Eriksen

Om den trykte boka

«Det er neppe tilfeldig at det nettopp er når den trykte boka er mer truet enn den antagelig noen gang har vært, at interessen for dens vesen, dens effekt på teksters betydningsdannelse og de vilkår den har lagt for teksters liv i kulturen, for alvor er i ferd med å utforskes.»

Tore Rem