Fotografens lykke

24/01/2015
Av

«Det kreves stort mot til å våge å bli seg selv»

Eugène Delacroix[1]

For ti år siden besøkte fotografen og kunstneren Evgenij Globenko fra Moskva meg hjemme i Bergen. Et par år etter rundturen i Bergen, Stavanger og Oslo ble han oppført i det kjente tyske oppslagsverket Saur Allgemeines Künstlerlexikon.[2]

Mot slutten av det begivenhetsrike året 2014, fant jeg fram en CD med hans gamle fotografier og sammenlignet dem med foto av nyere dato.[3]

postmann_kolja_og_bestemor_1024


Globenkos 2014-portfolio: Postmann Kolja og bestemor

Revolusjonen i Kiev, Russlands annektering av Krim, borgerkrigen i Øst-Ukraina, sanksjonsregimet og den russiske debatten om «den russiskspråklige verden» har ikke påvirket min venn. Den spektakulære grand finale for den postsovjetiske perioden 1991−2013, slik jeg forestiller meg året 2014, er ikke gjenspeilet i Evgenijs kunst. I stedet kan man spore en dramaturgi og poetisk stemning som minner om arbeidene fra Norge.

Hamsuns fortryllelse

bergens_natur_og_arkitektur_1024


Globenkos 2005-portfolio: Bergens natur og arkitektur

paa_vei_til_floeyen_1024


Globenkos 2005-portfolio: På vei til Fløyen

I 2005 oppdaget min kamerat fra Moskva Norge gjennom Hamsuns verk, og lot seg inspirere av «det lille menneskets» jakt på lykken. For storbyboeren Evgenij syntes det i Bergen å være et harmonisk forhold mellom byen og menneskene. Fotografens blikk har fanget de stedene der arkitekturens linjer blir forsiktig sammenvevd med landskapet rundt.

Middelalderarkitekturen og byens rolige rytme inviterte til refleksjon. Fotografen søker å formidle det indre dramaet i bildene, i mennesket og rommet, i ensomheten og lykken, i barnets interesse for den «skjulte» voksenverdenen.

anna_malena_med_bamse_1024


Globenkos 2005-portfolio: Anna Malena med bamse

anna_malena_droemmer_1024


Globenkos 2005-portfolio: Anna Malena drømmer

 

Eksistensiell fotokunst

Globenko arbeider med russisk dokumentarfoto, bruker elementer av fine-art, og verdsetter den franske dokumentariske skolen. Da han fikk vite at jeg reiser til Paris for å feire nyttår, anbefalte han meg å besøke Frankrikes nasjonalbibliotek for å se på arbeidene til Henri Cartier-Bresson.[4] Evgenij bruker et grep i fotokunsten som først ble formulert av denne franskmannen, det såkalte «avgjørende øyeblikket» som går ut på at det i enhver situasjon finnes et øyeblikk da helheten taler med en direkte stemme.

postmannens_landsby_1024


Globenkos 2014-portfolio: Postmannens landsby

I tillegg til fransk fotokunst, er Globenko også opptatt av den japanske piktorialismen – som søker å heve fotografiet til kunst ved å hente inspirasjon fra billedkunsten – representert ved Shōmei Tōmatsu, Shōji Ueda og Daidō Moriyama. Blant billedkunstnerne velger han de som han føler rører ved det aller viktigste for mennesket – det vakre og lykken – som Paul Gauguin, Amedeo Modigliani og Vasilij Kandinskij.

I livet og i kunsten søker Globenko å formidle det som har sammenheng med Væren, slik begrepet framstår i Martin Heideggers filosofi. Dette er vanskelig, siden den uhåndgripelige kjernen i tilværelsen bare av og til kan skimtes gjennom virkeligheten. Ting som hjem og familie er, etter Globenkos oppfatning, forankret i Væren, og går utenfor øyeblikkets rammer.

postmann_ved_postkontoret_1024


Globenkos 2014-portfolio: Postmann ved postkontoret

Verden er splittet, og den metafysiske splittelsen skjer på sjelsnivå. Hvis en i Globenkos fotografi kan se krig og smerte, er det den indre kampen og smerten i Væren. En ser kampen foregå i det indre, og den skal pågå resten av livet. Kampen foregår i individet, familien, samfunnet og staten, der en vilje bukker under for en annen vilje.

Min venn søker å formidle både kampen, med de tapene som er en konsekvens av den, og overvinnelsen, som søker å gjøre mennesket lykkelig, om så bare for et øyeblikk.

 

I løpet av 2014 publiserte Alexander Petrov kronikkene «Handelsboikott i sikte» og «Kunsten å forandre Russland» i Bergens Tidende og kronikken «Russisk kulturradikalisme i Norge» i Ny Tid. Formålet med kronikkene var en beskrivelse av Vestlandets rolle i å skape en kulturell forbindelse mellom Norge og Russland, i utviklingen av et russisk sivilsamfunn og i økonomisk samarbeid i Vladimir Putins tredje presidentperiode, og de uttrykte et personlig syn på en krets av kunstnere, forretningsfolk og forfattere. Essayet «Fotografens lykke» i Tekstualitet avslutter denne serien publikasjoner.

 

Noter

[1] Camus, A. (2011): Carnets II. Janvier 1942 – mars 1951 (Записки бунтаря). Moskva, ACT, s. 342.

[2] Globenko, Evgenij Evgen’evič, russ. Maler, Zeichner, Fotograf, Lyriker (2007). Saur Allgemeines Künstlerlexikon. Die Bildenden Künstler aller Zeiten und Völker, Band 56, Glandorf – Goepfart. München – Leipzig, K.G. Saur.

[3] E. Globenko [Flickr]. Tilgjengelig fra: www.flickr.com/photos/54707902@N04/ [Nedlasta 14. desember 2014]

[4] La Photographie Humaniste 1945−1968. [Les Galleries Virtuelles de la Bibliothèque Nationale de France]. Tilgjengelig fra: http://expositions.bnf.fr/humaniste/parcours/01.htm [Nedlasta 14. desember 2014]; C. Chéroux (2013): Henri Cartier-Bresson. Ouvrage publié à l’occasion de l’exposition «Henri Cartier-Bresson». Présentée à Paris, au Centre Pompidou, Galerie 2, du 12 février au 9 juin 2014; à Madrid, à l’Instituto de Cultura / Fundación Mapfre, du 28 juin au 8 septembre 2014. Paris, Éditions du Centre Pompidou.

 

 

 

2 kommentarer til Fotografens lykke

  1. Alexander Petrov on 01/07/2015 at 08.39

    Петров, А. (2015): Счастье фотографа / Fotografens lykke. Oversettelse til russisk. Bergen Rabbit. Avisen til de russisktalende i Bergen, 26. januar 2015 [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www.bergenrabbit.net/2015/01/fotografens-lykke/ [Nedlasta 01. juli 2015]

  2. Alexander Petrov on 19/10/2016 at 17.52

    Evgenij Globenkos webside. Tilgjengelig fra: http://globenko.ru/index?lan=eng [Nedlasta 19. oktober 2016]

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


Arkiv

Om været

«Været gjorde at vi måtte skaffe oss klær, tak over hodet, oppvarming, vanningssystemer, paraply og solhatt. Og for å få til det, måtte vi utvikle språk, fornuft og samarbeidsevne. Kort sagt, været er en av grunnene til at vi i det hele tatt lever i en sivilisasjon.»

Tommy Sørbø

Om idealtypene kompetitiv og hierarkisk ære

«I kompetitiv ære konkurrerer alle om æren, og æresgruppen som kollektiv vurderer hvem som best oppfyller kravene æreskodeksen stiller. I hierarkisk ære finnes det én eller noen få personer på toppen av et hierarki som vurderer hvem som har ære og hvor mye, og resten av æresgruppen føyer seg etter denne vurderinga.»

Arnved Nedkvitne

Om realistiske utopier og barnevennlige samfunn

«For meg er en ‘realistisk utopi’ en som tar utgangspunkt i realistiske forutsetninger, og forsøker å vise at de kan utnyttes på en bedre måte. Derfor kommer ‘Det andre landet’ inn på temaer som datateknologi, automasjon, forurensning, kampen mot arbeidsløshet, og manns- og kvinneroller – fordi alt dette er rammebetingelser som våre barn vokser opp under. Etter mitt syn vil det ikke være mulig å skape et virkelig barnevennlig samfunn uten å finne bedre løsninger på slike samfunnsproblemer.»

Gudrun Eckblad

Om folkedannelsen

«En forklaring på den demokratiske samfunnsutvikling i det danske og det norske system, sammenholdt med det tyske, ligger i skoleinstitusjonen, i dens samfunnsformende rolle. Skulle dansk og norsk historie gjennom de siste par hundre år fanges i ett ord, måtte det være ‘utdanningsrevolusjon’. – Folkedannelsens elitegrupper sprang til dels ut av en kulturell dannelsestradisjon som var uavhengig av Universitetet, med folkehøyskolene og lærerseminarene som nøkkelinstitusjoner.»

Rune Slagstad

Om veien til menneskesamfunnet

«Vi er på vei mot en økonomisk tenkning som baserer seg på omsorg og tillit – en ømhet for den felles menneskelige opplevelsen av fristelser, gleder, skuffelser og seire. En erkjennelse av at næringslivet, globaliseringen og utviklingen starter med mennesket – med ideer, samarbeid, friksjon, konkurranse og skaperkraft.»

Kathrine Aspaas

Om memer og memetikk

«Selv om de fleste biologer nok etter hvert har godtatt at kultur og kulturell variasjon ikke kan reduseres til gener og genetikk, er det mange som ikke vil gi slipp på tanken om at vi dypest sett må ha å gjøre med den samme typen utvalgsmekanismer. På samme måten som genenes reproduksjon avhenger av overlevelsesmulighetene til organismene som bærer dem, må kulturelementene som kulturelle arter makter å spre og videreføre, avhenge av om disse elementene tjener artenes overlevelsesevne.»

Jon Schackt

Om Hakkebakkeskogen

«[At alle dyrene skulle gå på to ben] var meget viktig, og det skulle komme til å gå som en rød tråd gjennom alle hans oppsetninger av stykket, alle diskusjoner med teatersjefer, instruktører og skuespillere, alle insisterende forklaringer og detaljerte beskrivelser om hvordan det burde tolkes: Egners dyr var ikke dyr. (Med unntak av Hannibal.) De var mennesker i forkledning. Eller rettere: Menneskelige ideer i dyreham.»

Anders Heger

Om skriving

«Å skrive godt er [...] å forplikte seg overfor saken på slikt vis at både tankeinnholdet og den språklige ytelsen står fram, klart og påfallende. Det krever en dristighet, tror jeg, i alle fall en viss frimodighet.»

Anders Johansen

Om å samtale for å tenke

«Jeg trenger å ‘skrive for å tenke’, men også å ‘snakke for å tenke’. Samtale bidrar til språkutvikling og skaper kunnskap. Kritikk og dialog er en måte å oppdage nye sammenhenger på, akkurat som skriving. Samtalen kan dessuten gi en bekreftelse på at du holder på med akkurat det du skal.»

Sissel Lie

Om for mye litteratur

«Det er nettopp når oppgaveforfatteren ser hvor mange antall treff han eller hun får at det dialektiske forholdet mellom problemformuleringen, litteratursøkingen og den eksisterende litteraturen virkelig går opp for vedkommende.»

Lotte Rienecker og Peter Stray Jørgensen

Om offentlig fornuft

«En borger engasjerer seg altså i offentlig fornuft når han eller hun reflekterer innenfor et rammeverk som består av det han eller hun oppriktig mener er det mest rimelige politiske rettferdighetsbegrepet, en oppfatning som uttrykker politiske verdier som andre frie og likeverdige borgere også med rimelighet kan forventes å gi sin tilslutning.»

John Rawls

Om det metaforiske økosystemet

«I vår daglige språkbruk - snakking, lytting, skriving og lesing - trekker vi veksler på et digert økosystem som vi bruker og bidrar til hver gang vi åpner munnen eller ørene, og som ikke kan eksistere på noen annen måte enn den kollektive. Så hvis mennesker er selviske, må de først være uselviske. De må kunne legge sine strategier innenfor et kommunikativt fellesskap.»

Dag O. Hessen og Thomas Hylland Eriksen

Om den trykte boka

«Det er neppe tilfeldig at det nettopp er når den trykte boka er mer truet enn den antagelig noen gang har vært, at interessen for dens vesen, dens effekt på teksters betydningsdannelse og de vilkår den har lagt for teksters liv i kulturen, for alvor er i ferd med å utforskes.»

Tore Rem