Essays

Man kan skille mellom det personlige essayet og sakessayet, men det personlige sakessayet er også vanlig. Ordet essay kommer fra det franske «essai» (forsøk) eller «essayer» (forsøke).

Om skam

Av
16/03/2018
Om skam

Hanna går over gulvet, frem og tilbake, sokkelesten på parketten. Det er hun og jeg, hun går, jeg ser på. Det er sen ettermiddagstime, og vi er alene på klinikken. Selv om hun må tåle mitt nærvær som observatør til noe så privat som å bevege seg, ser det ut til at hun er...
Les mer

Om selvtillit og taushet – et essay om essayet

Av
16/02/2018
Om selvtillit og taushet – et essay om essayet

 I 1952 presenteres et musikkstykke uten en tone. Stedet er Woodstock, New York. Det regner.  Komponisten heter John Cage, utøveren David Tudor. Tudor, kjent som en virtuos pianist, entrer podiet. Han setter seg etter vanlig kutyme ved flygelet – konsentrert. Første sats: Tudor lukker lokket på flygelet.  Fokusert teller han seg gjennom satsens pauser,...
Les mer

Etappeskift

Av
14/02/2018
Etappeskift

Hvilket omdreiningspunkt er døden? Jeg tar forsiktig ned brurateppet. Pirker ut den fjerde, femte og sjette tegnestiften. Åkleet, med mønster fra Voss, har strekt seg en og en halv kvadratmeter utover sykehjemsveggen. Bak teppet begynner lys, lys gul strietapet å myse mot meg. Jeg gjør meg lang. Hånda med tegnestifter arbeider seg forbi spikerhull...
Les mer

Om tidsklemma

Av
15/01/2018
Om tidsklemma

Tida har egentlig gått utrolig fort. Nå er det sommer, og lillegutt har allerede rukket å få fire og en halv måneds livserfaring. Ikke verst bare det. Han har lært seg å trille rundt på magen, smile når jeg gjør teite grimaser, og strekke halsen opp som for å hjelpe til, når jeg løfter...
Les mer

À Propos de Paris

Av
27/01/2016
À Propos de Paris

Jo nærmere jeg kommer sentrum av Paris, jo tettere ligger husbåtene ved Seinens bredder. Motoren har gode dager nå, for båten seiler medstrøms og gjør behagelig fart uten anstrengelser. Fra båtstereoen lyder Edit Piaf med sin viberende stemme til akkordene fra et trekkspill. Sous le ciel de Paris S’envole une chanson Hum Hum Himmelen...
Les mer

Gjete kongens harer. Kunnskap om å lede kunnskapsarbeidere, med inspirasjon fra Asbjørnsen og Moe

Av
08/12/2015
Gjete kongens harer. Kunnskap om å lede kunnskapsarbeidere, med inspirasjon fra Asbjørnsen og Moe

Å lede kunnskapsarbeidere er som å gjete harer. En umulig oppgave. De løper i alle retninger og gjør som de vil. Hvordan kan de da ledes? Ikke ved å gå på lederkurs, eller lese ledelsesfagbøker i alle fall, skal vi tro en amerikansk ekspert på området: «Management books have it all wrong. They all...
Les mer

De lever sine liv på landsbygda, stakkars

Av
01/12/2015
De lever sine liv på landsbygda, stakkars

Det er julebord – igjen! Jeg synes det begynner å bli noe rutinemessig over disse årstidsmarkeringene på jobben. Også andre markeringer; sommeravslutning, velferdsturer, fredagspils når lønninga er kommet, og nå altså julebord, kommer med stor forutsigbarhet. Jeg klarer knapt å skille anledningene fra hverandre. De samme folka, samme samtaleemner, og langt på vei de...
Les mer

Jeg gir kanskje blanke

Av
29/11/2015
Jeg gir kanskje blanke

Det er valg i Norge. Kommune- og fylkestingsvalg. Jeg sitter og leser partiprogrammer og kandidatlister, og jeg har et problem. Mitt eget hjemsteds viktigste ledere skal utpekes, og jeg vet ikke riktig hvem jeg skal peke på. Kanskje er det flere enn meg som har det samme problemet? Skal jeg være så ærlig som...
Les mer

Jeg er Charlie, men jeg er også mamma

Jeg er Charlie, men jeg er også mamma

«God morgen! Kunne jeg få se dokumentene dine?» Den unge, mannlige securitasvakten smiler høflig og rekker hånden ut mot boardingkortet mitt. Han tar et skritt tilbake og gjør noe som ser ut som en anerkjennende gest med armene. Jeg blir stående og se på ham. Spørrende. Hva mener han egentlig? «Paris!» utbryter han og...
Les mer

«Bare gode tekster» − et referatessay

Av
16/10/2015
«Bare gode tekster» − et referatessay

Klokka er litt over seks, auditoriet hos Gyldendal på Sehesteds plass begynner å fylles. En kan kjøpe vin til 30 kroner glasset, og det vil de fleste ha, så det blir en kø der oppe ved inngangen. Den nye utgaven av Gyldendals tidsskrift for litteratur, Vinduet, ligger i stabler. Det er ei tjukk bok...
Les mer

Arkiv

Om været

«Været gjorde at vi måtte skaffe oss klær, tak over hodet, oppvarming, vanningssystemer, paraply og solhatt. Og for å få til det, måtte vi utvikle språk, fornuft og samarbeidsevne. Kort sagt, været er en av grunnene til at vi i det hele tatt lever i en sivilisasjon.»

Tommy Sørbø

Om idealtypene kompetitiv og hierarkisk ære

«I kompetitiv ære konkurrerer alle om æren, og æresgruppen som kollektiv vurderer hvem som best oppfyller kravene æreskodeksen stiller. I hierarkisk ære finnes det én eller noen få personer på toppen av et hierarki som vurderer hvem som har ære og hvor mye, og resten av æresgruppen føyer seg etter denne vurderinga.»

Arnved Nedkvitne

Om realistiske utopier og barnevennlige samfunn

«For meg er en ‘realistisk utopi’ en som tar utgangspunkt i realistiske forutsetninger, og forsøker å vise at de kan utnyttes på en bedre måte. Derfor kommer ‘Det andre landet’ inn på temaer som datateknologi, automasjon, forurensning, kampen mot arbeidsløshet, og manns- og kvinneroller – fordi alt dette er rammebetingelser som våre barn vokser opp under. Etter mitt syn vil det ikke være mulig å skape et virkelig barnevennlig samfunn uten å finne bedre løsninger på slike samfunnsproblemer.»

Gudrun Eckblad

Om folkedannelsen

«En forklaring på den demokratiske samfunnsutvikling i det danske og det norske system, sammenholdt med det tyske, ligger i skoleinstitusjonen, i dens samfunnsformende rolle. Skulle dansk og norsk historie gjennom de siste par hundre år fanges i ett ord, måtte det være ‘utdanningsrevolusjon’. – Folkedannelsens elitegrupper sprang til dels ut av en kulturell dannelsestradisjon som var uavhengig av Universitetet, med folkehøyskolene og lærerseminarene som nøkkelinstitusjoner.»

Rune Slagstad

Om veien til menneskesamfunnet

«Vi er på vei mot en økonomisk tenkning som baserer seg på omsorg og tillit – en ømhet for den felles menneskelige opplevelsen av fristelser, gleder, skuffelser og seire. En erkjennelse av at næringslivet, globaliseringen og utviklingen starter med mennesket – med ideer, samarbeid, friksjon, konkurranse og skaperkraft.»

Kathrine Aspaas

Om memer og memetikk

«Selv om de fleste biologer nok etter hvert har godtatt at kultur og kulturell variasjon ikke kan reduseres til gener og genetikk, er det mange som ikke vil gi slipp på tanken om at vi dypest sett må ha å gjøre med den samme typen utvalgsmekanismer. På samme måten som genenes reproduksjon avhenger av overlevelsesmulighetene til organismene som bærer dem, må kulturelementene som kulturelle arter makter å spre og videreføre, avhenge av om disse elementene tjener artenes overlevelsesevne.»

Jon Schackt

Om Hakkebakkeskogen

«[At alle dyrene skulle gå på to ben] var meget viktig, og det skulle komme til å gå som en rød tråd gjennom alle hans oppsetninger av stykket, alle diskusjoner med teatersjefer, instruktører og skuespillere, alle insisterende forklaringer og detaljerte beskrivelser om hvordan det burde tolkes: Egners dyr var ikke dyr. (Med unntak av Hannibal.) De var mennesker i forkledning. Eller rettere: Menneskelige ideer i dyreham.»

Anders Heger

Om skriving

«Å skrive godt er [...] å forplikte seg overfor saken på slikt vis at både tankeinnholdet og den språklige ytelsen står fram, klart og påfallende. Det krever en dristighet, tror jeg, i alle fall en viss frimodighet.»

Anders Johansen

Om å samtale for å tenke

«Jeg trenger å ‘skrive for å tenke’, men også å ‘snakke for å tenke’. Samtale bidrar til språkutvikling og skaper kunnskap. Kritikk og dialog er en måte å oppdage nye sammenhenger på, akkurat som skriving. Samtalen kan dessuten gi en bekreftelse på at du holder på med akkurat det du skal.»

Sissel Lie

Om for mye litteratur

«Det er nettopp når oppgaveforfatteren ser hvor mange antall treff han eller hun får at det dialektiske forholdet mellom problemformuleringen, litteratursøkingen og den eksisterende litteraturen virkelig går opp for vedkommende.»

Lotte Rienecker og Peter Stray Jørgensen

Om offentlig fornuft

«En borger engasjerer seg altså i offentlig fornuft når han eller hun reflekterer innenfor et rammeverk som består av det han eller hun oppriktig mener er det mest rimelige politiske rettferdighetsbegrepet, en oppfatning som uttrykker politiske verdier som andre frie og likeverdige borgere også med rimelighet kan forventes å gi sin tilslutning.»

John Rawls

Om det metaforiske økosystemet

«I vår daglige språkbruk - snakking, lytting, skriving og lesing - trekker vi veksler på et digert økosystem som vi bruker og bidrar til hver gang vi åpner munnen eller ørene, og som ikke kan eksistere på noen annen måte enn den kollektive. Så hvis mennesker er selviske, må de først være uselviske. De må kunne legge sine strategier innenfor et kommunikativt fellesskap.»

Dag O. Hessen og Thomas Hylland Eriksen

Om den trykte boka

«Det er neppe tilfeldig at det nettopp er når den trykte boka er mer truet enn den antagelig noen gang har vært, at interessen for dens vesen, dens effekt på teksters betydningsdannelse og de vilkår den har lagt for teksters liv i kulturen, for alvor er i ferd med å utforskes.»

Tore Rem