forskningsformidling

På tur ut av Gutenbergs galakse

Av
20/01/2017
På tur ut av Gutenbergs galakse

Fagbokforfatter i skya Fagbokforfatter – jeg vil bli fagbokforfatter. Når jeg smatter på ordet, merker jeg at jeg retter ryggen. Fagprosaforfatter. Enda bedre. Det ordet smaker det skikkelig godt av. Ikke tørt. Litt beskt muligens, slik kunnskapen ofte er. Og det bitre er dessverre i ferd med å ta over. Spesielt når jeg tenker...
Les mer

Barnelitteraturforskning på offensiven

Barnelitteraturforskning på offensiven

− For ti år siden fantes det ikke en eneste person i dette landet med doktorgrad i barnelitteratur. Og nå må det minst to hender til for å telle de som har doktorgrad i barne- og ungdomslitteratur, forteller Elise Seip Tønnessen. Det er en fin sommerdag, og jeg har tatt turen til Kristiansand for...
Les mer

Open Access fra Vestlandet til Nederland

Av
17/08/2016
Open Access fra Vestlandet til Nederland

Professor emeritus i global helse Rune Nilsen ved Universitetet i Bergen har vært opptatt av global kommunikasjon siden han begynte som radioamatør i tenårene. Etter doktorgraden i 1981 har han samarbeidet med forskningspartnere i blant annet Sudan, Tanzania og Etiopia, og han ble tidlig klar over at tilgangen til forskningslitteratur var svært forskjellig for...
Les mer

Bli bedre til å dele kunnskapen din!

Av
19/03/2014
Bli bedre til å dele kunnskapen din!

Mye forskning og fagkunnskap forblir ukjent for de fleste. Det ønsker Audun Farbrot å gjøre noe med. Gjennom varierte eksempler og konkrete råd viser han i boka Forskningskommunikasjon. Praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere at det er både mulig, meningsfullt og morsomt å gjøre forskning og fagkunnskap tilgjengelig for flere. Her er det idéer...
Les mer

Formidlingsarbeid som kunnskapsutvikling

Av
13/12/2013

Vi formidler bestandig. Enten vi henvender oss til forskerkollegene, i eget eller i andre fag, eller til studenter, eller til allmennheten – og enten vi gjør det gjennom bøker, aviser, utstillinger, film, foredrag – eller spesialtidsskrifter – så dreier det seg i alle tilfeller om formidling. Allikevel får man ofte inntrykk av at spørsmålet...
Les mer

Hva «er» forskningsformidling?

Av
30/11/2013

Forskningsformidling har vært et honnørord gjennom noen tiår, men det er ingen enighet om hva begrepet skal innebære. Det er helt i orden, for slik er det også med en rekke andre viktige ord i samfunnsdebatten: kultur, ytringsfrihet og frihet – for å nevne noen riktig store ord. Gjennom å diskutere begrepene, gjør vi...
Les mer

Et tverrfaglig overskuddsprosjekt

Et tverrfaglig overskuddsprosjekt

I 1999 utga biologen Dag O. Hessen og sosialantropologen Thomas Hylland Eriksen en bok sammen der de gjorde rede for både naturvitenskapelige og kulturvitenskapelige perspektiver på fenomenet egoisme. Tretten år senere kom oppfølgeren om konkurranse. Etter å ha lest begge bøkene hadde jeg lyst til å snakke med dem om dette samarbeidsprosjektet. Jeg valgte...
Les mer

Arkiv

Om været

«Været gjorde at vi måtte skaffe oss klær, tak over hodet, oppvarming, vanningssystemer, paraply og solhatt. Og for å få til det, måtte vi utvikle språk, fornuft og samarbeidsevne. Kort sagt, været er en av grunnene til at vi i det hele tatt lever i en sivilisasjon.»

Tommy Sørbø

Om idealtypene kompetitiv og hierarkisk ære

«I kompetitiv ære konkurrerer alle om æren, og æresgruppen som kollektiv vurderer hvem som best oppfyller kravene æreskodeksen stiller. I hierarkisk ære finnes det én eller noen få personer på toppen av et hierarki som vurderer hvem som har ære og hvor mye, og resten av æresgruppen føyer seg etter denne vurderinga.»

Arnved Nedkvitne

Om realistiske utopier og barnevennlige samfunn

«For meg er en ‘realistisk utopi’ en som tar utgangspunkt i realistiske forutsetninger, og forsøker å vise at de kan utnyttes på en bedre måte. Derfor kommer ‘Det andre landet’ inn på temaer som datateknologi, automasjon, forurensning, kampen mot arbeidsløshet, og manns- og kvinneroller – fordi alt dette er rammebetingelser som våre barn vokser opp under. Etter mitt syn vil det ikke være mulig å skape et virkelig barnevennlig samfunn uten å finne bedre løsninger på slike samfunnsproblemer.»

Gudrun Eckblad

Om folkedannelsen

«En forklaring på den demokratiske samfunnsutvikling i det danske og det norske system, sammenholdt med det tyske, ligger i skoleinstitusjonen, i dens samfunnsformende rolle. Skulle dansk og norsk historie gjennom de siste par hundre år fanges i ett ord, måtte det være ‘utdanningsrevolusjon’. – Folkedannelsens elitegrupper sprang til dels ut av en kulturell dannelsestradisjon som var uavhengig av Universitetet, med folkehøyskolene og lærerseminarene som nøkkelinstitusjoner.»

Rune Slagstad

Om veien til menneskesamfunnet

«Vi er på vei mot en økonomisk tenkning som baserer seg på omsorg og tillit – en ømhet for den felles menneskelige opplevelsen av fristelser, gleder, skuffelser og seire. En erkjennelse av at næringslivet, globaliseringen og utviklingen starter med mennesket – med ideer, samarbeid, friksjon, konkurranse og skaperkraft.»

Kathrine Aspaas

Om memer og memetikk

«Selv om de fleste biologer nok etter hvert har godtatt at kultur og kulturell variasjon ikke kan reduseres til gener og genetikk, er det mange som ikke vil gi slipp på tanken om at vi dypest sett må ha å gjøre med den samme typen utvalgsmekanismer. På samme måten som genenes reproduksjon avhenger av overlevelsesmulighetene til organismene som bærer dem, må kulturelementene som kulturelle arter makter å spre og videreføre, avhenge av om disse elementene tjener artenes overlevelsesevne.»

Jon Schackt

Om Hakkebakkeskogen

«[At alle dyrene skulle gå på to ben] var meget viktig, og det skulle komme til å gå som en rød tråd gjennom alle hans oppsetninger av stykket, alle diskusjoner med teatersjefer, instruktører og skuespillere, alle insisterende forklaringer og detaljerte beskrivelser om hvordan det burde tolkes: Egners dyr var ikke dyr. (Med unntak av Hannibal.) De var mennesker i forkledning. Eller rettere: Menneskelige ideer i dyreham.»

Anders Heger

Om skriving

«Å skrive godt er [...] å forplikte seg overfor saken på slikt vis at både tankeinnholdet og den språklige ytelsen står fram, klart og påfallende. Det krever en dristighet, tror jeg, i alle fall en viss frimodighet.»

Anders Johansen

Om å samtale for å tenke

«Jeg trenger å ‘skrive for å tenke’, men også å ‘snakke for å tenke’. Samtale bidrar til språkutvikling og skaper kunnskap. Kritikk og dialog er en måte å oppdage nye sammenhenger på, akkurat som skriving. Samtalen kan dessuten gi en bekreftelse på at du holder på med akkurat det du skal.»

Sissel Lie

Om for mye litteratur

«Det er nettopp når oppgaveforfatteren ser hvor mange antall treff han eller hun får at det dialektiske forholdet mellom problemformuleringen, litteratursøkingen og den eksisterende litteraturen virkelig går opp for vedkommende.»

Lotte Rienecker og Peter Stray Jørgensen

Om offentlig fornuft

«En borger engasjerer seg altså i offentlig fornuft når han eller hun reflekterer innenfor et rammeverk som består av det han eller hun oppriktig mener er det mest rimelige politiske rettferdighetsbegrepet, en oppfatning som uttrykker politiske verdier som andre frie og likeverdige borgere også med rimelighet kan forventes å gi sin tilslutning.»

John Rawls

Om det metaforiske økosystemet

«I vår daglige språkbruk - snakking, lytting, skriving og lesing - trekker vi veksler på et digert økosystem som vi bruker og bidrar til hver gang vi åpner munnen eller ørene, og som ikke kan eksistere på noen annen måte enn den kollektive. Så hvis mennesker er selviske, må de først være uselviske. De må kunne legge sine strategier innenfor et kommunikativt fellesskap.»

Dag O. Hessen og Thomas Hylland Eriksen

Om den trykte boka

«Det er neppe tilfeldig at det nettopp er når den trykte boka er mer truet enn den antagelig noen gang har vært, at interessen for dens vesen, dens effekt på teksters betydningsdannelse og de vilkår den har lagt for teksters liv i kulturen, for alvor er i ferd med å utforskes.»

Tore Rem