Artikler

Artikkelsjangeren favner både sakprosaartikler rettet mot et allment publikum og de mer akademisk orienterte artiklene.

Matnyttige kulturminner

Av
13/03/2017
Matnyttige kulturminner

Hva er den viktigste kulturskatten i Stavanger? Jeg vil påstå at det er den gamle kulturjorda. Den dype matjorda som har blitt beriket og bearbeidet i flere tusen år. De eldste funnene etter mennesker i Norge er fra Rogaland. På Jæren finnes noen av landets eldste jordbruksområder. Mye av den verdifulle kulturjorda ligger allerede...
Les mer

Kva skal eg bli? Kven er Eg? Frå avmakt til livsmeistring

Kva skal eg bli? Kven er Eg? Frå avmakt til livsmeistring

NAV har ringt opp Susanne på 22 år og gitt ho tilbod om å delta på Aktiv Ungdom. Om ho takkar nei, står ho i fare for å miste trygda. Om ho blir med, vil ho få litt høgare stønad, tiltakspengar. Ho har ikkje så mykje val, som åleineforsørgjar til ein son på fem...
Les mer

På tur ut av Gutenbergs galakse

Av
20/01/2017
På tur ut av Gutenbergs galakse

Fagbokforfatter i skya Fagbokforfatter – jeg vil bli fagbokforfatter. Når jeg smatter på ordet, merker jeg at jeg retter ryggen. Fagprosaforfatter. Enda bedre. Det ordet smaker det skikkelig godt av. Ikke tørt. Litt beskt muligens, slik kunnskapen ofte er. Og det bitre er dessverre i ferd med å ta over. Spesielt når jeg tenker...
Les mer

Akademisk ordgjørme og praktiske banaliteter − om språk i læreboka

Av
05/10/2016

« essensen av hva sykepleierfaget sliter med. Det å få anerkjennelse på lik linje med andre fagdisipliner. I særdeleshet definere seg bort fra en stusslig rolle som legevitenskapens lillesøster. Det spørs om den tåkete hybriden av et fagspråk de har utviklet de siste tiårene, virker mot sin hensikt.» Sitatet er hentet fra Cathrine Krøgers...
Les mer

Hvorfor må man lyve når man vil formidle sannheten?

Av
30/04/2016
Hvorfor må man lyve når man vil formidle sannheten?

I denne artikkelen ser jeg på faktamanipulering, bruk av oppdiktede hendelser og den arketypiske fortellingens krav i filmen The Imitation Game. The Imitation Game er en britisk-amerikansk biografisk film om matematikeren Alan Turing, som er mest kjent for å ha lagt det teoretiske grunnlaget for datamaskiner. I en artikkel han publiserte i 1936, beskrev...
Les mer

Lindemans superkilde, Nøtterøys lille sønn: Samuel Hellen

Av
01/04/2016
Lindemans superkilde, Nøtterøys lille sønn: Samuel Hellen

En tukthusfange som blir smedfrimester. En omstreifer som etterlater seg store verdier da han dør. En bemerkelsesverdig formidler av sangskatter. Samuel Hellen (1813–1892) er en av folkemusikkinnsamler Ludvig Mathias Lindemans største og mest merkverdige kilder. I forbindelse med gruppa Ford Folks cd-prosjekt «Folkemusikk fra Nesodden» fikk jeg kjennskap til sangkilden Hellen. I materialet etter...
Les mer

Kulturledelse mellom New Public Management og kunstnerisk integritet

Av
26/01/2016
Kulturledelse mellom New Public Management og kunstnerisk integritet

Motene skifter. Også innenfor ledelse og organisasjonsfag. Vi var nok noen, både blant kulturledere og kulturforskere, som derfor trodde at bølgen med New Public Management (NPM) snart ville trekke seg tilbake slik at ledere kunne konsentrere seg om det de bør og vil i stedet for å fylle inn skjemaer og kontrollsedler, dagen lang....
Les mer

Utdrag fra pressens vanlige hverdag

Av
21/11/2015
Utdrag fra pressens vanlige hverdag

«Husk å vær litt grei med han, da», sa redaktøren idet jeg var på vei ut til dagens første sak for lokalavisa der jeg var fast ansatt. «Hæ!» utbrøt jeg mens jeg samla sammen blokk og kamera. Det nyoppstartede solsenteret på hjørnet ønsket en redaksjonell omtale av solsengene sine, og jeg ble valgt ut til...
Les mer

Arbeid med digitale fortellinger

Av
13/09/2015
Arbeid med digitale fortellinger

Siden hjelpemidlene for å lage film og lydbilder er blitt forenklet, og de digitale plattformene så enkle å bruke at teknologi ikke er en barriere for egenpublisering, er digitale fortellinger blitt populære.  Selv har jeg siden opprettelsen av nettstedet «Digitalt fortalt» publisert mer enn 200 digitale fortellinger om stort og smått på den norske...
Les mer

Kjønnede stemmer i teksten?

Av
26/11/2014
Kjønnede stemmer i teksten?

Puss feministbrillene og forstå På min vei til sluttføringen av masteroppgaven i faglitterær skriving ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, «Den røde fyrbøteren og partisanbroderiene» (ferdig juni 2014), har jeg gjort noen refleksjoner om tekstproduksjon. Refleksjonenes tema ble tydeligere etter at min kollokviegruppe tok en avstikker til Sverige og lot oss inspirere i «Selma...
Les mer

Arkiv

Om været

«Været gjorde at vi måtte skaffe oss klær, tak over hodet, oppvarming, vanningssystemer, paraply og solhatt. Og for å få til det, måtte vi utvikle språk, fornuft og samarbeidsevne. Kort sagt, været er en av grunnene til at vi i det hele tatt lever i en sivilisasjon.»

Tommy Sørbø

Om idealtypene kompetitiv og hierarkisk ære

«I kompetitiv ære konkurrerer alle om æren, og æresgruppen som kollektiv vurderer hvem som best oppfyller kravene æreskodeksen stiller. I hierarkisk ære finnes det én eller noen få personer på toppen av et hierarki som vurderer hvem som har ære og hvor mye, og resten av æresgruppen føyer seg etter denne vurderinga.»

Arnved Nedkvitne

Om realistiske utopier og barnevennlige samfunn

«For meg er en ‘realistisk utopi’ en som tar utgangspunkt i realistiske forutsetninger, og forsøker å vise at de kan utnyttes på en bedre måte. Derfor kommer ‘Det andre landet’ inn på temaer som datateknologi, automasjon, forurensning, kampen mot arbeidsløshet, og manns- og kvinneroller – fordi alt dette er rammebetingelser som våre barn vokser opp under. Etter mitt syn vil det ikke være mulig å skape et virkelig barnevennlig samfunn uten å finne bedre løsninger på slike samfunnsproblemer.»

Gudrun Eckblad

Om folkedannelsen

«En forklaring på den demokratiske samfunnsutvikling i det danske og det norske system, sammenholdt med det tyske, ligger i skoleinstitusjonen, i dens samfunnsformende rolle. Skulle dansk og norsk historie gjennom de siste par hundre år fanges i ett ord, måtte det være ‘utdanningsrevolusjon’. – Folkedannelsens elitegrupper sprang til dels ut av en kulturell dannelsestradisjon som var uavhengig av Universitetet, med folkehøyskolene og lærerseminarene som nøkkelinstitusjoner.»

Rune Slagstad

Om veien til menneskesamfunnet

«Vi er på vei mot en økonomisk tenkning som baserer seg på omsorg og tillit – en ømhet for den felles menneskelige opplevelsen av fristelser, gleder, skuffelser og seire. En erkjennelse av at næringslivet, globaliseringen og utviklingen starter med mennesket – med ideer, samarbeid, friksjon, konkurranse og skaperkraft.»

Kathrine Aspaas

Om memer og memetikk

«Selv om de fleste biologer nok etter hvert har godtatt at kultur og kulturell variasjon ikke kan reduseres til gener og genetikk, er det mange som ikke vil gi slipp på tanken om at vi dypest sett må ha å gjøre med den samme typen utvalgsmekanismer. På samme måten som genenes reproduksjon avhenger av overlevelsesmulighetene til organismene som bærer dem, må kulturelementene som kulturelle arter makter å spre og videreføre, avhenge av om disse elementene tjener artenes overlevelsesevne.»

Jon Schackt

Om Hakkebakkeskogen

«[At alle dyrene skulle gå på to ben] var meget viktig, og det skulle komme til å gå som en rød tråd gjennom alle hans oppsetninger av stykket, alle diskusjoner med teatersjefer, instruktører og skuespillere, alle insisterende forklaringer og detaljerte beskrivelser om hvordan det burde tolkes: Egners dyr var ikke dyr. (Med unntak av Hannibal.) De var mennesker i forkledning. Eller rettere: Menneskelige ideer i dyreham.»

Anders Heger

Om skriving

«Å skrive godt er [...] å forplikte seg overfor saken på slikt vis at både tankeinnholdet og den språklige ytelsen står fram, klart og påfallende. Det krever en dristighet, tror jeg, i alle fall en viss frimodighet.»

Anders Johansen

Om å samtale for å tenke

«Jeg trenger å ‘skrive for å tenke’, men også å ‘snakke for å tenke’. Samtale bidrar til språkutvikling og skaper kunnskap. Kritikk og dialog er en måte å oppdage nye sammenhenger på, akkurat som skriving. Samtalen kan dessuten gi en bekreftelse på at du holder på med akkurat det du skal.»

Sissel Lie

Om for mye litteratur

«Det er nettopp når oppgaveforfatteren ser hvor mange antall treff han eller hun får at det dialektiske forholdet mellom problemformuleringen, litteratursøkingen og den eksisterende litteraturen virkelig går opp for vedkommende.»

Lotte Rienecker og Peter Stray Jørgensen

Om offentlig fornuft

«En borger engasjerer seg altså i offentlig fornuft når han eller hun reflekterer innenfor et rammeverk som består av det han eller hun oppriktig mener er det mest rimelige politiske rettferdighetsbegrepet, en oppfatning som uttrykker politiske verdier som andre frie og likeverdige borgere også med rimelighet kan forventes å gi sin tilslutning.»

John Rawls

Om det metaforiske økosystemet

«I vår daglige språkbruk - snakking, lytting, skriving og lesing - trekker vi veksler på et digert økosystem som vi bruker og bidrar til hver gang vi åpner munnen eller ørene, og som ikke kan eksistere på noen annen måte enn den kollektive. Så hvis mennesker er selviske, må de først være uselviske. De må kunne legge sine strategier innenfor et kommunikativt fellesskap.»

Dag O. Hessen og Thomas Hylland Eriksen

Om den trykte boka

«Det er neppe tilfeldig at det nettopp er når den trykte boka er mer truet enn den antagelig noen gang har vært, at interessen for dens vesen, dens effekt på teksters betydningsdannelse og de vilkår den har lagt for teksters liv i kulturen, for alvor er i ferd med å utforskes.»

Tore Rem