barnevern

Om å skrive om vanskelige temaer for å åpne for samtale

Av
20/02/2017
Om å skrive om vanskelige temaer for å åpne for samtale

Hvorfor snakker man ikke om døden som en naturlig del av det å leve? I vestlig kultur er det uvanlig, selv blant voksne. Jeg vil påstå at de temaer vi som voksne ikke har et avklart forhold til, vil det være vanskelig og nesten umulig å snakke med barn om. Da vil en bok...
Les mer

Om død og omsorgssvikt i billedbøker for små og store

Om død og omsorgssvikt i billedbøker for små og store

Beate Heide er tidligere blitt intervjuet i Tekstualitet, og Tekstualitet har også publisert flere av hennes tekster, hvorav den som handler om arbeid med relasjoner med fosterbarn og deres nye familier er den mest populære blant Tekstualitets lesere. I intervjuet ble det klart for leseren at Beate Heide har gjennomført mange bokprosjekter, og i...
Les mer

Om å se det man ikke orker å se

I juni 2015 måtte jeg vitne i en mishandlingssak i Sandefjord kommune. Saken gjaldt et erstatningskrav på opprinnelig 15 og til slutt 25 millioner kroner, fremsatt av fem søsken. Summen skulle kompensere for manglende oppfølging fra Sandefjord kommunes barnevernsetat. Barna ble fysisk mishandlet under oppveksten, etter deres utsagn av deres far, og til tross...
Les mer

Med svart belte i deltidsstudier

Med svart belte i deltidsstudier

Beate Heide er masterstudent i faglitterær skriving. Ved siden av studiet har hun vært i full jobb som lærer, og hun holder på med flere bokprosjekter. I likhet med flere andre studenter på masterstudiet i faglitterær skriving, har hun med seg betydelig studie- og livserfaring i bagasjen. Til Tekstualitet har hun skrevet en artikkel...
Les mer

Arbeid med relasjoner med fosterbarn og deres nye familier

Av
31/08/2013

Som spesialpedagog og klinisk pedagog har jeg gjennom en årrekke jobbet med fosterbarn og deres nye familier. Jeg er blitt kjent med mange ulike sider ved problematikk knyttet til dårlig eller ingen tilknytning, samt marginaliserte oppvekstsvilkår. De om lag 9000 barn i Norge som barnevernet har plassert i fosterhjem, har hver sin unike historie....
Les mer

Om å føle seg usett i verden

Av
31/08/2013

Mange fosterbarn har et frynsete, eller nærmest ikke-eksisterende, selvbilde. Det har sjelden vært mye positiv bekreftelse i en vanskelig oppvekst. De har derfor helt andre behov enn barn på samme biologiske alder. De henger etter i sin tilknytningsadferd, i sin forståelse av egne følelser og i sin evne til å se seg selv utenfra....
Les mer

Møt din egen sårbarhet

Av
31/08/2013
Møt din egen sårbarhet

Det har ofte slått meg at fosterforeldre må være modige. Veldig modige. Gjennom den nye relasjonen til fosterbarnet møter de ofte sår i seg selv, fra sin egen barndom. Tiden har lagt en arrhinne over halvkvedede viser og vanskelige minner, og i arbeidet med relasjonen til fosterbarnet kan denne skjøre hinnen bli revet av....
Les mer

En bemerkelsesverdig formidlingsreise

En bemerkelsesverdig formidlingsreise

Janne Berge er den første og hittil eneste masterstudent i faglitterær skriving som har levert en dokumentarfilm som masteroppgave. Hun var både manusforfatter, regissør og prosjektleder for filmen «Hør på meg!» som hadde premiere 4. september 2012. I likhet med de fleste av masterstudentene i faglitterær skriving, kom hun til studiet med et materiale...
Les mer

Arkiv

Om været

«Været gjorde at vi måtte skaffe oss klær, tak over hodet, oppvarming, vanningssystemer, paraply og solhatt. Og for å få til det, måtte vi utvikle språk, fornuft og samarbeidsevne. Kort sagt, været er en av grunnene til at vi i det hele tatt lever i en sivilisasjon.»

Tommy Sørbø

Om idealtypene kompetitiv og hierarkisk ære

«I kompetitiv ære konkurrerer alle om æren, og æresgruppen som kollektiv vurderer hvem som best oppfyller kravene æreskodeksen stiller. I hierarkisk ære finnes det én eller noen få personer på toppen av et hierarki som vurderer hvem som har ære og hvor mye, og resten av æresgruppen føyer seg etter denne vurderinga.»

Arnved Nedkvitne

Om realistiske utopier og barnevennlige samfunn

«For meg er en ‘realistisk utopi’ en som tar utgangspunkt i realistiske forutsetninger, og forsøker å vise at de kan utnyttes på en bedre måte. Derfor kommer ‘Det andre landet’ inn på temaer som datateknologi, automasjon, forurensning, kampen mot arbeidsløshet, og manns- og kvinneroller – fordi alt dette er rammebetingelser som våre barn vokser opp under. Etter mitt syn vil det ikke være mulig å skape et virkelig barnevennlig samfunn uten å finne bedre løsninger på slike samfunnsproblemer.»

Gudrun Eckblad

Om folkedannelsen

«En forklaring på den demokratiske samfunnsutvikling i det danske og det norske system, sammenholdt med det tyske, ligger i skoleinstitusjonen, i dens samfunnsformende rolle. Skulle dansk og norsk historie gjennom de siste par hundre år fanges i ett ord, måtte det være ‘utdanningsrevolusjon’. – Folkedannelsens elitegrupper sprang til dels ut av en kulturell dannelsestradisjon som var uavhengig av Universitetet, med folkehøyskolene og lærerseminarene som nøkkelinstitusjoner.»

Rune Slagstad

Om veien til menneskesamfunnet

«Vi er på vei mot en økonomisk tenkning som baserer seg på omsorg og tillit – en ømhet for den felles menneskelige opplevelsen av fristelser, gleder, skuffelser og seire. En erkjennelse av at næringslivet, globaliseringen og utviklingen starter med mennesket – med ideer, samarbeid, friksjon, konkurranse og skaperkraft.»

Kathrine Aspaas

Om memer og memetikk

«Selv om de fleste biologer nok etter hvert har godtatt at kultur og kulturell variasjon ikke kan reduseres til gener og genetikk, er det mange som ikke vil gi slipp på tanken om at vi dypest sett må ha å gjøre med den samme typen utvalgsmekanismer. På samme måten som genenes reproduksjon avhenger av overlevelsesmulighetene til organismene som bærer dem, må kulturelementene som kulturelle arter makter å spre og videreføre, avhenge av om disse elementene tjener artenes overlevelsesevne.»

Jon Schackt

Om Hakkebakkeskogen

«[At alle dyrene skulle gå på to ben] var meget viktig, og det skulle komme til å gå som en rød tråd gjennom alle hans oppsetninger av stykket, alle diskusjoner med teatersjefer, instruktører og skuespillere, alle insisterende forklaringer og detaljerte beskrivelser om hvordan det burde tolkes: Egners dyr var ikke dyr. (Med unntak av Hannibal.) De var mennesker i forkledning. Eller rettere: Menneskelige ideer i dyreham.»

Anders Heger

Om skriving

«Å skrive godt er [...] å forplikte seg overfor saken på slikt vis at både tankeinnholdet og den språklige ytelsen står fram, klart og påfallende. Det krever en dristighet, tror jeg, i alle fall en viss frimodighet.»

Anders Johansen

Om å samtale for å tenke

«Jeg trenger å ‘skrive for å tenke’, men også å ‘snakke for å tenke’. Samtale bidrar til språkutvikling og skaper kunnskap. Kritikk og dialog er en måte å oppdage nye sammenhenger på, akkurat som skriving. Samtalen kan dessuten gi en bekreftelse på at du holder på med akkurat det du skal.»

Sissel Lie

Om for mye litteratur

«Det er nettopp når oppgaveforfatteren ser hvor mange antall treff han eller hun får at det dialektiske forholdet mellom problemformuleringen, litteratursøkingen og den eksisterende litteraturen virkelig går opp for vedkommende.»

Lotte Rienecker og Peter Stray Jørgensen

Om offentlig fornuft

«En borger engasjerer seg altså i offentlig fornuft når han eller hun reflekterer innenfor et rammeverk som består av det han eller hun oppriktig mener er det mest rimelige politiske rettferdighetsbegrepet, en oppfatning som uttrykker politiske verdier som andre frie og likeverdige borgere også med rimelighet kan forventes å gi sin tilslutning.»

John Rawls

Om det metaforiske økosystemet

«I vår daglige språkbruk - snakking, lytting, skriving og lesing - trekker vi veksler på et digert økosystem som vi bruker og bidrar til hver gang vi åpner munnen eller ørene, og som ikke kan eksistere på noen annen måte enn den kollektive. Så hvis mennesker er selviske, må de først være uselviske. De må kunne legge sine strategier innenfor et kommunikativt fellesskap.»

Dag O. Hessen og Thomas Hylland Eriksen

Om den trykte boka

«Det er neppe tilfeldig at det nettopp er når den trykte boka er mer truet enn den antagelig noen gang har vært, at interessen for dens vesen, dens effekt på teksters betydningsdannelse og de vilkår den har lagt for teksters liv i kulturen, for alvor er i ferd med å utforskes.»

Tore Rem