Debatt/kommentar

I debatt- og kommentartekster kommer forfatterens meninger klart til uttrykk, og de tar ofte for seg temaer som er aktuelle på grunn av politiske prosesser og/eller hendelser i kulturfeltet. En kommentartekst er vanligvis mer informativ enn en debatt-tekst. Ofte vil en kommentartekst starte en debatt.

Aldri, aldri mer «forfordele»

Aldri, aldri mer «forfordele»

Jeg har aldri likt ordet «forfordele», men jeg har hittil sett på det som et personlig anliggende. Nå er det imidlertid grunn til å slå alarm. Ordet «forfordele» har fullstendig mistet sin betydning, og bør kastes ut av det norske språk med øyeblikkelig virkning. Begrunnelsen for dette finner man ved å søke på «forfordele»...
Les mer

Integrering og likestilling er to sider av samme sak

Av
25/01/2016
Integrering og likestilling er to sider av samme sak

I Dag og Tid 24. desember 2015 skriver Kaj Skagen: «Når immigrasjonstakta er høgare enn integrasjonstakta, fell lojaliteten i folkesetnaden til rettsordninga bort, og dette undergrev kulturen og staten.» Jeg kryssklipper dette med en samtale jeg hadde med en tidligere aktør i Teater Polyfon (en teatertilbud for asylsøkere og innvandrere, driftet av Panter Tanter...
Les mer

«Bare gode tekster» − et referatessay

Av
16/10/2015
«Bare gode tekster» − et referatessay

Klokka er litt over seks, auditoriet hos Gyldendal på Sehesteds plass begynner å fylles. En kan kjøpe vin til 30 kroner glasset, og det vil de fleste ha, så det blir en kø der oppe ved inngangen. Den nye utgaven av Gyldendals tidsskrift for litteratur, Vinduet, ligger i stabler. Det er ei tjukk bok...
Les mer

Tore Rem – Hamsun og Hitler

Av
11/11/2014
Tore Rem – Hamsun og Hitler

Tore Rem har nylig gitt ut boken Knut Hamsun. Reisen til Hitler, på Cappelen Damm. Forfatteren vil fortelle om to reiser i Knut Hamsuns liv, den ene tok over 92 år, den andre førte fram til storslagne 45 minutter hos Adolf Hitler. Til dette trenger han nesten 400 sider, han har mye på hjertet,...
Les mer

Hva «er» forskningsformidling?

Av
30/11/2013

Forskningsformidling har vært et honnørord gjennom noen tiår, men det er ingen enighet om hva begrepet skal innebære. Det er helt i orden, for slik er det også med en rekke andre viktige ord i samfunnsdebatten: kultur, ytringsfrihet og frihet – for å nevne noen riktig store ord. Gjennom å diskutere begrepene, gjør vi...
Les mer

Har New Public Management inntatt scenekunstfeltet?

Av
26/08/2013

I sin Ordbok for underklassen skriver Arne Klyve og Jon Severud at New Public Management er nytale for Old Public Management, det vil si en styringsordning inspirert av utdaterte næringslivsidealer fra 1950-tallet og/eller styringssystemet i gamle Sovjetunionen. I dette autointervjuet spør jeg meg selv om også scenekunstfeltet blir mer og mer preget av New Public...
Les mer

En arkitekturbloggers bekjennelser

Av
06/03/2013

Hvis en blogg er et sted med intens debatt og mange følgere, så er det ikke en blogg jeg har. Bare tre followers har meldt seg, og den eneste kommentaren jeg har fått, er trolig fra et ungt menneske som skrev «WOW» etter en av artiklene mine. Det var ikke mye, men det varmer,...
Les mer

Arkiv

Om været

«Været gjorde at vi måtte skaffe oss klær, tak over hodet, oppvarming, vanningssystemer, paraply og solhatt. Og for å få til det, måtte vi utvikle språk, fornuft og samarbeidsevne. Kort sagt, været er en av grunnene til at vi i det hele tatt lever i en sivilisasjon.»

Tommy Sørbø

Om idealtypene kompetitiv og hierarkisk ære

«I kompetitiv ære konkurrerer alle om æren, og æresgruppen som kollektiv vurderer hvem som best oppfyller kravene æreskodeksen stiller. I hierarkisk ære finnes det én eller noen få personer på toppen av et hierarki som vurderer hvem som har ære og hvor mye, og resten av æresgruppen føyer seg etter denne vurderinga.»

Arnved Nedkvitne

Om realistiske utopier og barnevennlige samfunn

«For meg er en ‘realistisk utopi’ en som tar utgangspunkt i realistiske forutsetninger, og forsøker å vise at de kan utnyttes på en bedre måte. Derfor kommer ‘Det andre landet’ inn på temaer som datateknologi, automasjon, forurensning, kampen mot arbeidsløshet, og manns- og kvinneroller – fordi alt dette er rammebetingelser som våre barn vokser opp under. Etter mitt syn vil det ikke være mulig å skape et virkelig barnevennlig samfunn uten å finne bedre løsninger på slike samfunnsproblemer.»

Gudrun Eckblad

Om folkedannelsen

«En forklaring på den demokratiske samfunnsutvikling i det danske og det norske system, sammenholdt med det tyske, ligger i skoleinstitusjonen, i dens samfunnsformende rolle. Skulle dansk og norsk historie gjennom de siste par hundre år fanges i ett ord, måtte det være ‘utdanningsrevolusjon’. – Folkedannelsens elitegrupper sprang til dels ut av en kulturell dannelsestradisjon som var uavhengig av Universitetet, med folkehøyskolene og lærerseminarene som nøkkelinstitusjoner.»

Rune Slagstad

Om veien til menneskesamfunnet

«Vi er på vei mot en økonomisk tenkning som baserer seg på omsorg og tillit – en ømhet for den felles menneskelige opplevelsen av fristelser, gleder, skuffelser og seire. En erkjennelse av at næringslivet, globaliseringen og utviklingen starter med mennesket – med ideer, samarbeid, friksjon, konkurranse og skaperkraft.»

Kathrine Aspaas

Om memer og memetikk

«Selv om de fleste biologer nok etter hvert har godtatt at kultur og kulturell variasjon ikke kan reduseres til gener og genetikk, er det mange som ikke vil gi slipp på tanken om at vi dypest sett må ha å gjøre med den samme typen utvalgsmekanismer. På samme måten som genenes reproduksjon avhenger av overlevelsesmulighetene til organismene som bærer dem, må kulturelementene som kulturelle arter makter å spre og videreføre, avhenge av om disse elementene tjener artenes overlevelsesevne.»

Jon Schackt

Om Hakkebakkeskogen

«[At alle dyrene skulle gå på to ben] var meget viktig, og det skulle komme til å gå som en rød tråd gjennom alle hans oppsetninger av stykket, alle diskusjoner med teatersjefer, instruktører og skuespillere, alle insisterende forklaringer og detaljerte beskrivelser om hvordan det burde tolkes: Egners dyr var ikke dyr. (Med unntak av Hannibal.) De var mennesker i forkledning. Eller rettere: Menneskelige ideer i dyreham.»

Anders Heger

Om skriving

«Å skrive godt er [...] å forplikte seg overfor saken på slikt vis at både tankeinnholdet og den språklige ytelsen står fram, klart og påfallende. Det krever en dristighet, tror jeg, i alle fall en viss frimodighet.»

Anders Johansen

Om å samtale for å tenke

«Jeg trenger å ‘skrive for å tenke’, men også å ‘snakke for å tenke’. Samtale bidrar til språkutvikling og skaper kunnskap. Kritikk og dialog er en måte å oppdage nye sammenhenger på, akkurat som skriving. Samtalen kan dessuten gi en bekreftelse på at du holder på med akkurat det du skal.»

Sissel Lie

Om for mye litteratur

«Det er nettopp når oppgaveforfatteren ser hvor mange antall treff han eller hun får at det dialektiske forholdet mellom problemformuleringen, litteratursøkingen og den eksisterende litteraturen virkelig går opp for vedkommende.»

Lotte Rienecker og Peter Stray Jørgensen

Om offentlig fornuft

«En borger engasjerer seg altså i offentlig fornuft når han eller hun reflekterer innenfor et rammeverk som består av det han eller hun oppriktig mener er det mest rimelige politiske rettferdighetsbegrepet, en oppfatning som uttrykker politiske verdier som andre frie og likeverdige borgere også med rimelighet kan forventes å gi sin tilslutning.»

John Rawls

Om det metaforiske økosystemet

«I vår daglige språkbruk - snakking, lytting, skriving og lesing - trekker vi veksler på et digert økosystem som vi bruker og bidrar til hver gang vi åpner munnen eller ørene, og som ikke kan eksistere på noen annen måte enn den kollektive. Så hvis mennesker er selviske, må de først være uselviske. De må kunne legge sine strategier innenfor et kommunikativt fellesskap.»

Dag O. Hessen og Thomas Hylland Eriksen

Om den trykte boka

«Det er neppe tilfeldig at det nettopp er når den trykte boka er mer truet enn den antagelig noen gang har vært, at interessen for dens vesen, dens effekt på teksters betydningsdannelse og de vilkår den har lagt for teksters liv i kulturen, for alvor er i ferd med å utforskes.»

Tore Rem