Beate Heide

Beate Heide har i en årrekke skrevet fagartikler innen feltet spesialpedagogikk/psykiatri. Hun er i ferd med å avslutte en master i faglitterær skriving ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, og hun er medlem av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.


Om å skrive om vanskelige temaer for å åpne for samtale

20/02/2017
Om å skrive om vanskelige temaer for å åpne for samtale

Hvorfor snakker man ikke om døden som en naturlig del av det å leve? I vestlig kultur er det uvanlig, selv blant voksne. Jeg vil påstå at de temaer vi som voksne ikke har et avklart forhold til, vil det være vanskelig og nesten umulig å snakke med barn om. Da vil en bok...
Les mer

Spenstig ny bok om digital historiefortelling i barnehagen

13/09/2015
Spenstig ny bok om digital historiefortelling i barnehagen

Kristin Holte Haug og Grete Jamissen er kommet med nok en bok om bruk av digitale fortellinger. Begge jobber på Høgskolen i Oslo og Akershus, og har i en årrekke jobbet med digitale fortellinger med studentene på barnehagelærerutdanninga.  Bokomtale Kristin Holte Haug og Grete Jamissen: Se min fortelling. Digital historiefortelling i barnehagen Cappelen Damm 2015 Les...
Les mer

Arbeid med digitale fortellinger

13/09/2015
Arbeid med digitale fortellinger

Siden hjelpemidlene for å lage film og lydbilder er blitt forenklet, og de digitale plattformene så enkle å bruke at teknologi ikke er en barriere for egenpublisering, er digitale fortellinger blitt populære.  Selv har jeg siden opprettelsen av nettstedet «Digitalt fortalt» publisert mer enn 200 digitale fortellinger om stort og smått på den norske...
Les mer

Arbeid med relasjoner med fosterbarn og deres nye familier

31/08/2013

Som spesialpedagog og klinisk pedagog har jeg gjennom en årrekke jobbet med fosterbarn og deres nye familier. Jeg er blitt kjent med mange ulike sider ved problematikk knyttet til dårlig eller ingen tilknytning, samt marginaliserte oppvekstsvilkår. De om lag 9000 barn i Norge som barnevernet har plassert i fosterhjem, har hver sin unike historie....
Les mer

Om å føle seg usett i verden

31/08/2013

Mange fosterbarn har et frynsete, eller nærmest ikke-eksisterende, selvbilde. Det har sjelden vært mye positiv bekreftelse i en vanskelig oppvekst. De har derfor helt andre behov enn barn på samme biologiske alder. De henger etter i sin tilknytningsadferd, i sin forståelse av egne følelser og i sin evne til å se seg selv utenfra....
Les mer

Møt din egen sårbarhet

31/08/2013
Møt din egen sårbarhet

Det har ofte slått meg at fosterforeldre må være modige. Veldig modige. Gjennom den nye relasjonen til fosterbarnet møter de ofte sår i seg selv, fra sin egen barndom. Tiden har lagt en arrhinne over halvkvedede viser og vanskelige minner, og i arbeidet med relasjonen til fosterbarnet kan denne skjøre hinnen bli revet av....
Les mer

Inviterer til omtanke som den nye effektiviteten

20/05/2013
Inviterer til omtanke som den nye effektiviteten

Det å være raus handler mye om å unne andre alt godt. Om å gå fra å misunne andre til å være den som fremsnakker og er stolt av det andre rundt oss får til. Det handler om å være raus på flere plan. Raushet kan være mange ulike handlinger, og det er det...
Les mer

Arkiv

Om været

«Været gjorde at vi måtte skaffe oss klær, tak over hodet, oppvarming, vanningssystemer, paraply og solhatt. Og for å få til det, måtte vi utvikle språk, fornuft og samarbeidsevne. Kort sagt, været er en av grunnene til at vi i det hele tatt lever i en sivilisasjon.»

Tommy Sørbø

Om idealtypene kompetitiv og hierarkisk ære

«I kompetitiv ære konkurrerer alle om æren, og æresgruppen som kollektiv vurderer hvem som best oppfyller kravene æreskodeksen stiller. I hierarkisk ære finnes det én eller noen få personer på toppen av et hierarki som vurderer hvem som har ære og hvor mye, og resten av æresgruppen føyer seg etter denne vurderinga.»

Arnved Nedkvitne

Om realistiske utopier og barnevennlige samfunn

«For meg er en ‘realistisk utopi’ en som tar utgangspunkt i realistiske forutsetninger, og forsøker å vise at de kan utnyttes på en bedre måte. Derfor kommer ‘Det andre landet’ inn på temaer som datateknologi, automasjon, forurensning, kampen mot arbeidsløshet, og manns- og kvinneroller – fordi alt dette er rammebetingelser som våre barn vokser opp under. Etter mitt syn vil det ikke være mulig å skape et virkelig barnevennlig samfunn uten å finne bedre løsninger på slike samfunnsproblemer.»

Gudrun Eckblad

Om folkedannelsen

«En forklaring på den demokratiske samfunnsutvikling i det danske og det norske system, sammenholdt med det tyske, ligger i skoleinstitusjonen, i dens samfunnsformende rolle. Skulle dansk og norsk historie gjennom de siste par hundre år fanges i ett ord, måtte det være ‘utdanningsrevolusjon’. – Folkedannelsens elitegrupper sprang til dels ut av en kulturell dannelsestradisjon som var uavhengig av Universitetet, med folkehøyskolene og lærerseminarene som nøkkelinstitusjoner.»

Rune Slagstad

Om veien til menneskesamfunnet

«Vi er på vei mot en økonomisk tenkning som baserer seg på omsorg og tillit – en ømhet for den felles menneskelige opplevelsen av fristelser, gleder, skuffelser og seire. En erkjennelse av at næringslivet, globaliseringen og utviklingen starter med mennesket – med ideer, samarbeid, friksjon, konkurranse og skaperkraft.»

Kathrine Aspaas

Om memer og memetikk

«Selv om de fleste biologer nok etter hvert har godtatt at kultur og kulturell variasjon ikke kan reduseres til gener og genetikk, er det mange som ikke vil gi slipp på tanken om at vi dypest sett må ha å gjøre med den samme typen utvalgsmekanismer. På samme måten som genenes reproduksjon avhenger av overlevelsesmulighetene til organismene som bærer dem, må kulturelementene som kulturelle arter makter å spre og videreføre, avhenge av om disse elementene tjener artenes overlevelsesevne.»

Jon Schackt

Om Hakkebakkeskogen

«[At alle dyrene skulle gå på to ben] var meget viktig, og det skulle komme til å gå som en rød tråd gjennom alle hans oppsetninger av stykket, alle diskusjoner med teatersjefer, instruktører og skuespillere, alle insisterende forklaringer og detaljerte beskrivelser om hvordan det burde tolkes: Egners dyr var ikke dyr. (Med unntak av Hannibal.) De var mennesker i forkledning. Eller rettere: Menneskelige ideer i dyreham.»

Anders Heger

Om skriving

«Å skrive godt er [...] å forplikte seg overfor saken på slikt vis at både tankeinnholdet og den språklige ytelsen står fram, klart og påfallende. Det krever en dristighet, tror jeg, i alle fall en viss frimodighet.»

Anders Johansen

Om å samtale for å tenke

«Jeg trenger å ‘skrive for å tenke’, men også å ‘snakke for å tenke’. Samtale bidrar til språkutvikling og skaper kunnskap. Kritikk og dialog er en måte å oppdage nye sammenhenger på, akkurat som skriving. Samtalen kan dessuten gi en bekreftelse på at du holder på med akkurat det du skal.»

Sissel Lie

Om for mye litteratur

«Det er nettopp når oppgaveforfatteren ser hvor mange antall treff han eller hun får at det dialektiske forholdet mellom problemformuleringen, litteratursøkingen og den eksisterende litteraturen virkelig går opp for vedkommende.»

Lotte Rienecker og Peter Stray Jørgensen

Om offentlig fornuft

«En borger engasjerer seg altså i offentlig fornuft når han eller hun reflekterer innenfor et rammeverk som består av det han eller hun oppriktig mener er det mest rimelige politiske rettferdighetsbegrepet, en oppfatning som uttrykker politiske verdier som andre frie og likeverdige borgere også med rimelighet kan forventes å gi sin tilslutning.»

John Rawls

Om det metaforiske økosystemet

«I vår daglige språkbruk - snakking, lytting, skriving og lesing - trekker vi veksler på et digert økosystem som vi bruker og bidrar til hver gang vi åpner munnen eller ørene, og som ikke kan eksistere på noen annen måte enn den kollektive. Så hvis mennesker er selviske, må de først være uselviske. De må kunne legge sine strategier innenfor et kommunikativt fellesskap.»

Dag O. Hessen og Thomas Hylland Eriksen

Om den trykte boka

«Det er neppe tilfeldig at det nettopp er når den trykte boka er mer truet enn den antagelig noen gang har vært, at interessen for dens vesen, dens effekt på teksters betydningsdannelse og de vilkår den har lagt for teksters liv i kulturen, for alvor er i ferd med å utforskes.»

Tore Rem