Lars Ueland Kobro

Lars Ueland Kobro er statsviter ved Telemarksforsking, Han har en allsidig yrkesbakgrunn fra både frivillig sektor, offentlig sektor og privat virksomhet. Fellesnevneren har vært utvikling, nettverk, innovasjon og ledelse. Han har prosjekterfaring fra både sosialt arbeid, næringsutvikling og fra kulturfeltet, og han er "framtidsforsker" med verktøykassa full av prosessverktøy og trendanalyser som ofte benyttes i framtidsverksteder eller andre deltakerbaserte prosesser. Han er autorisert "Idéastronaut" fra Stig og Stein Idélaboratorium, og han brukes ofte til inspirasjonsforedrag, veiledning i utviklingsprosesser og aksjonsforskning knyttet til entreprenørskap, sosialt entreprenørskap, kultur/næring og kommunale eller regional utviklingsprosesser. Han underviser fast ved Universitetet i Tromsø innenfor fagene kompetanseledelse, organisasjonsutvikling, personalutvikling og prosjektledelse.


På tur ut av Gutenbergs galakse

20/01/2017
På tur ut av Gutenbergs galakse

Fagbokforfatter i skya Fagbokforfatter – jeg vil bli fagbokforfatter. Når jeg smatter på ordet, merker jeg at jeg retter ryggen. Fagprosaforfatter. Enda bedre. Det ordet smaker det skikkelig godt av. Ikke tørt. Litt beskt muligens, slik kunnskapen ofte er. Og det bitre er dessverre i ferd med å ta over. Spesielt når jeg tenker...
Les mer

Kulturledelse mellom New Public Management og kunstnerisk integritet

26/01/2016
Kulturledelse mellom New Public Management og kunstnerisk integritet

Motene skifter. Også innenfor ledelse og organisasjonsfag. Vi var nok noen, både blant kulturledere og kulturforskere, som derfor trodde at bølgen med New Public Management (NPM) snart ville trekke seg tilbake slik at ledere kunne konsentrere seg om det de bør og vil i stedet for å fylle inn skjemaer og kontrollsedler, dagen lang....
Les mer

Gjete kongens harer. Kunnskap om å lede kunnskapsarbeidere, med inspirasjon fra Asbjørnsen og Moe

08/12/2015
Gjete kongens harer. Kunnskap om å lede kunnskapsarbeidere, med inspirasjon fra Asbjørnsen og Moe

Å lede kunnskapsarbeidere er som å gjete harer. En umulig oppgave. De løper i alle retninger og gjør som de vil. Hvordan kan de da ledes? Ikke ved å gå på lederkurs, eller lese ledelsesfagbøker i alle fall, skal vi tro en amerikansk ekspert på området: «Management books have it all wrong. They all...
Les mer

De lever sine liv på landsbygda, stakkars

01/12/2015
De lever sine liv på landsbygda, stakkars

Det er julebord – igjen! Jeg synes det begynner å bli noe rutinemessig over disse årstidsmarkeringene på jobben. Også andre markeringer; sommeravslutning, velferdsturer, fredagspils når lønninga er kommet, og nå altså julebord, kommer med stor forutsigbarhet. Jeg klarer knapt å skille anledningene fra hverandre. De samme folka, samme samtaleemner, og langt på vei de...
Les mer

Jeg gir kanskje blanke

29/11/2015
Jeg gir kanskje blanke

Det er valg i Norge. Kommune- og fylkestingsvalg. Jeg sitter og leser partiprogrammer og kandidatlister, og jeg har et problem. Mitt eget hjemsteds viktigste ledere skal utpekes, og jeg vet ikke riktig hvem jeg skal peke på. Kanskje er det flere enn meg som har det samme problemet? Skal jeg være så ærlig som...
Les mer

Arkiv

Om været

«Været gjorde at vi måtte skaffe oss klær, tak over hodet, oppvarming, vanningssystemer, paraply og solhatt. Og for å få til det, måtte vi utvikle språk, fornuft og samarbeidsevne. Kort sagt, været er en av grunnene til at vi i det hele tatt lever i en sivilisasjon.»

Tommy Sørbø

Om idealtypene kompetitiv og hierarkisk ære

«I kompetitiv ære konkurrerer alle om æren, og æresgruppen som kollektiv vurderer hvem som best oppfyller kravene æreskodeksen stiller. I hierarkisk ære finnes det én eller noen få personer på toppen av et hierarki som vurderer hvem som har ære og hvor mye, og resten av æresgruppen føyer seg etter denne vurderinga.»

Arnved Nedkvitne

Om realistiske utopier og barnevennlige samfunn

«For meg er en ‘realistisk utopi’ en som tar utgangspunkt i realistiske forutsetninger, og forsøker å vise at de kan utnyttes på en bedre måte. Derfor kommer ‘Det andre landet’ inn på temaer som datateknologi, automasjon, forurensning, kampen mot arbeidsløshet, og manns- og kvinneroller – fordi alt dette er rammebetingelser som våre barn vokser opp under. Etter mitt syn vil det ikke være mulig å skape et virkelig barnevennlig samfunn uten å finne bedre løsninger på slike samfunnsproblemer.»

Gudrun Eckblad

Om folkedannelsen

«En forklaring på den demokratiske samfunnsutvikling i det danske og det norske system, sammenholdt med det tyske, ligger i skoleinstitusjonen, i dens samfunnsformende rolle. Skulle dansk og norsk historie gjennom de siste par hundre år fanges i ett ord, måtte det være ‘utdanningsrevolusjon’. – Folkedannelsens elitegrupper sprang til dels ut av en kulturell dannelsestradisjon som var uavhengig av Universitetet, med folkehøyskolene og lærerseminarene som nøkkelinstitusjoner.»

Rune Slagstad

Om veien til menneskesamfunnet

«Vi er på vei mot en økonomisk tenkning som baserer seg på omsorg og tillit – en ømhet for den felles menneskelige opplevelsen av fristelser, gleder, skuffelser og seire. En erkjennelse av at næringslivet, globaliseringen og utviklingen starter med mennesket – med ideer, samarbeid, friksjon, konkurranse og skaperkraft.»

Kathrine Aspaas

Om memer og memetikk

«Selv om de fleste biologer nok etter hvert har godtatt at kultur og kulturell variasjon ikke kan reduseres til gener og genetikk, er det mange som ikke vil gi slipp på tanken om at vi dypest sett må ha å gjøre med den samme typen utvalgsmekanismer. På samme måten som genenes reproduksjon avhenger av overlevelsesmulighetene til organismene som bærer dem, må kulturelementene som kulturelle arter makter å spre og videreføre, avhenge av om disse elementene tjener artenes overlevelsesevne.»

Jon Schackt

Om Hakkebakkeskogen

«[At alle dyrene skulle gå på to ben] var meget viktig, og det skulle komme til å gå som en rød tråd gjennom alle hans oppsetninger av stykket, alle diskusjoner med teatersjefer, instruktører og skuespillere, alle insisterende forklaringer og detaljerte beskrivelser om hvordan det burde tolkes: Egners dyr var ikke dyr. (Med unntak av Hannibal.) De var mennesker i forkledning. Eller rettere: Menneskelige ideer i dyreham.»

Anders Heger

Om skriving

«Å skrive godt er [...] å forplikte seg overfor saken på slikt vis at både tankeinnholdet og den språklige ytelsen står fram, klart og påfallende. Det krever en dristighet, tror jeg, i alle fall en viss frimodighet.»

Anders Johansen

Om å samtale for å tenke

«Jeg trenger å ‘skrive for å tenke’, men også å ‘snakke for å tenke’. Samtale bidrar til språkutvikling og skaper kunnskap. Kritikk og dialog er en måte å oppdage nye sammenhenger på, akkurat som skriving. Samtalen kan dessuten gi en bekreftelse på at du holder på med akkurat det du skal.»

Sissel Lie

Om for mye litteratur

«Det er nettopp når oppgaveforfatteren ser hvor mange antall treff han eller hun får at det dialektiske forholdet mellom problemformuleringen, litteratursøkingen og den eksisterende litteraturen virkelig går opp for vedkommende.»

Lotte Rienecker og Peter Stray Jørgensen

Om offentlig fornuft

«En borger engasjerer seg altså i offentlig fornuft når han eller hun reflekterer innenfor et rammeverk som består av det han eller hun oppriktig mener er det mest rimelige politiske rettferdighetsbegrepet, en oppfatning som uttrykker politiske verdier som andre frie og likeverdige borgere også med rimelighet kan forventes å gi sin tilslutning.»

John Rawls

Om det metaforiske økosystemet

«I vår daglige språkbruk - snakking, lytting, skriving og lesing - trekker vi veksler på et digert økosystem som vi bruker og bidrar til hver gang vi åpner munnen eller ørene, og som ikke kan eksistere på noen annen måte enn den kollektive. Så hvis mennesker er selviske, må de først være uselviske. De må kunne legge sine strategier innenfor et kommunikativt fellesskap.»

Dag O. Hessen og Thomas Hylland Eriksen

Om den trykte boka

«Det er neppe tilfeldig at det nettopp er når den trykte boka er mer truet enn den antagelig noen gang har vært, at interessen for dens vesen, dens effekt på teksters betydningsdannelse og de vilkår den har lagt for teksters liv i kulturen, for alvor er i ferd med å utforskes.»

Tore Rem