Mariann Gulliksen Sand

Mariann Gulliksen Sand er født 10.06.1967 i Sandefjord. Hun er utdannet først og fremst som allmennlærer ved Eik lærerhøgskole. Senere har hun mye videreutdanning i engelsk og jobber på Re videregående skole som engelsklærer i dag. Hun er fembarnsmor, bonde og hestetrener ved siden. Dyrevern er en av hennes hjertesaker, men også temaer som økologi, miljøvern, kunst og litteratur er daglig på agendaen. Hun bor i idylliske Bogen i Stokke og driver herfra også et firma som produserer og selger spesialfôr til hest. Hun reiser mye, både for inspirasjon men også av ren interesse for å lære å kjenne fremmede kulturer og andre lands særegenheter. Hun tar en mastergrad i faglitterær skriving med håp om å kunne skrive bøker og tekster om de daglige men likevel universelle utfordringene det moderne samfunnet står overfor. Hun ønsker også å bruke tekstene i pedagogisk øyemed.


Vinden, Frans, min hund og meg

18/10/2016
Vinden, Frans, min hund og meg

Jeg elsker vind. Vinden tar med seg tankene, ordene og spørsmålene mine. Blåser dem rene, før den svarer meg. Snakker med meg. Sender tankene tilbake. Vinden har meldt sin ankomst i dag. Den er sagt å skulle være tøff. Fra 12 opp til 22 sekundmeter i kastene i utsatte strøk. Sammen med hunden min...
Les mer

Den siste dråpen

20/04/2016
Den siste dråpen

Jeg ser ut gjennom vinduet fra hjemmekontoret mitt. Gårdsplassen utenfor er sølete. Det hele begynte på gårdsplassen, for noen måneder siden. Eller egentlig begynte det for to år siden. Da flyttet det inn en ny leieboer i annen etasje i nabohuset. Det kom visst en ny i første også. Jeg tenkte ikke mer over...
Les mer

Om å se det man ikke orker å se

08/04/2016

I juni 2015 måtte jeg vitne i en mishandlingssak i Sandefjord kommune. Saken gjaldt et erstatningskrav på opprinnelig 15 og til slutt 25 millioner kroner, fremsatt av fem søsken. Summen skulle kompensere for manglende oppfølging fra Sandefjord kommunes barnevernsetat. Barna ble fysisk mishandlet under oppveksten, etter deres utsagn av deres far, og til tross...
Les mer

Jeg er Charlie, men jeg er også mamma

22/11/2015
Jeg er Charlie, men jeg er også mamma

«God morgen! Kunne jeg få se dokumentene dine?» Den unge, mannlige securitasvakten smiler høflig og rekker hånden ut mot boardingkortet mitt. Han tar et skritt tilbake og gjør noe som ser ut som en anerkjennende gest med armene. Jeg blir stående og se på ham. Spørrende. Hva mener han egentlig? «Paris!» utbryter han og...
Les mer

Arkiv

Om været

«Været gjorde at vi måtte skaffe oss klær, tak over hodet, oppvarming, vanningssystemer, paraply og solhatt. Og for å få til det, måtte vi utvikle språk, fornuft og samarbeidsevne. Kort sagt, været er en av grunnene til at vi i det hele tatt lever i en sivilisasjon.»

Tommy Sørbø

Om idealtypene kompetitiv og hierarkisk ære

«I kompetitiv ære konkurrerer alle om æren, og æresgruppen som kollektiv vurderer hvem som best oppfyller kravene æreskodeksen stiller. I hierarkisk ære finnes det én eller noen få personer på toppen av et hierarki som vurderer hvem som har ære og hvor mye, og resten av æresgruppen føyer seg etter denne vurderinga.»

Arnved Nedkvitne

Om realistiske utopier og barnevennlige samfunn

«For meg er en ‘realistisk utopi’ en som tar utgangspunkt i realistiske forutsetninger, og forsøker å vise at de kan utnyttes på en bedre måte. Derfor kommer ‘Det andre landet’ inn på temaer som datateknologi, automasjon, forurensning, kampen mot arbeidsløshet, og manns- og kvinneroller – fordi alt dette er rammebetingelser som våre barn vokser opp under. Etter mitt syn vil det ikke være mulig å skape et virkelig barnevennlig samfunn uten å finne bedre løsninger på slike samfunnsproblemer.»

Gudrun Eckblad

Om folkedannelsen

«En forklaring på den demokratiske samfunnsutvikling i det danske og det norske system, sammenholdt med det tyske, ligger i skoleinstitusjonen, i dens samfunnsformende rolle. Skulle dansk og norsk historie gjennom de siste par hundre år fanges i ett ord, måtte det være ‘utdanningsrevolusjon’. – Folkedannelsens elitegrupper sprang til dels ut av en kulturell dannelsestradisjon som var uavhengig av Universitetet, med folkehøyskolene og lærerseminarene som nøkkelinstitusjoner.»

Rune Slagstad

Om veien til menneskesamfunnet

«Vi er på vei mot en økonomisk tenkning som baserer seg på omsorg og tillit – en ømhet for den felles menneskelige opplevelsen av fristelser, gleder, skuffelser og seire. En erkjennelse av at næringslivet, globaliseringen og utviklingen starter med mennesket – med ideer, samarbeid, friksjon, konkurranse og skaperkraft.»

Kathrine Aspaas

Om memer og memetikk

«Selv om de fleste biologer nok etter hvert har godtatt at kultur og kulturell variasjon ikke kan reduseres til gener og genetikk, er det mange som ikke vil gi slipp på tanken om at vi dypest sett må ha å gjøre med den samme typen utvalgsmekanismer. På samme måten som genenes reproduksjon avhenger av overlevelsesmulighetene til organismene som bærer dem, må kulturelementene som kulturelle arter makter å spre og videreføre, avhenge av om disse elementene tjener artenes overlevelsesevne.»

Jon Schackt

Om Hakkebakkeskogen

«[At alle dyrene skulle gå på to ben] var meget viktig, og det skulle komme til å gå som en rød tråd gjennom alle hans oppsetninger av stykket, alle diskusjoner med teatersjefer, instruktører og skuespillere, alle insisterende forklaringer og detaljerte beskrivelser om hvordan det burde tolkes: Egners dyr var ikke dyr. (Med unntak av Hannibal.) De var mennesker i forkledning. Eller rettere: Menneskelige ideer i dyreham.»

Anders Heger

Om skriving

«Å skrive godt er [...] å forplikte seg overfor saken på slikt vis at både tankeinnholdet og den språklige ytelsen står fram, klart og påfallende. Det krever en dristighet, tror jeg, i alle fall en viss frimodighet.»

Anders Johansen

Om å samtale for å tenke

«Jeg trenger å ‘skrive for å tenke’, men også å ‘snakke for å tenke’. Samtale bidrar til språkutvikling og skaper kunnskap. Kritikk og dialog er en måte å oppdage nye sammenhenger på, akkurat som skriving. Samtalen kan dessuten gi en bekreftelse på at du holder på med akkurat det du skal.»

Sissel Lie

Om for mye litteratur

«Det er nettopp når oppgaveforfatteren ser hvor mange antall treff han eller hun får at det dialektiske forholdet mellom problemformuleringen, litteratursøkingen og den eksisterende litteraturen virkelig går opp for vedkommende.»

Lotte Rienecker og Peter Stray Jørgensen

Om offentlig fornuft

«En borger engasjerer seg altså i offentlig fornuft når han eller hun reflekterer innenfor et rammeverk som består av det han eller hun oppriktig mener er det mest rimelige politiske rettferdighetsbegrepet, en oppfatning som uttrykker politiske verdier som andre frie og likeverdige borgere også med rimelighet kan forventes å gi sin tilslutning.»

John Rawls

Om det metaforiske økosystemet

«I vår daglige språkbruk - snakking, lytting, skriving og lesing - trekker vi veksler på et digert økosystem som vi bruker og bidrar til hver gang vi åpner munnen eller ørene, og som ikke kan eksistere på noen annen måte enn den kollektive. Så hvis mennesker er selviske, må de først være uselviske. De må kunne legge sine strategier innenfor et kommunikativt fellesskap.»

Dag O. Hessen og Thomas Hylland Eriksen

Om den trykte boka

«Det er neppe tilfeldig at det nettopp er når den trykte boka er mer truet enn den antagelig noen gang har vært, at interessen for dens vesen, dens effekt på teksters betydningsdannelse og de vilkår den har lagt for teksters liv i kulturen, for alvor er i ferd med å utforskes.»

Tore Rem