Hva er demokratisk design, Willy Johansson?

Av
26/09/2017
Hva er demokratisk design, Willy Johansson?

Willy Johansson tegnet over to hundre ulike modeller for Hadeland Glassverk i løpet av sin karriere. Blant hans mest kjente design er Tangen-serien og Siri-serviset.  Bruktbutikken som kulturformidler Visste du at det finnes flere bruktbutikker enn filialer av Hennes & Mauritz i Norge? Og at de aller fleste av bruktbutikkene drives med ideelt formål? Bruktbutikken fremmer...
Les mer

Mat fra Lesbos med røtter i gresk antikk

Mat fra Lesbos med røtter i gresk antikk

Når man skal skrive en bok om Lesbos, er det slett ikke noen dum idé å gjøre det i form av en kokebok. Boka Metochis kjøkken – med røtter i antikken oppfyller alle forventninger jeg har til en kokebok, og i tillegg får leseren historier fra både gresk antikk og dagens Lesbos. Bokomtale Knut Bry...
Les mer

Bent Hamers evangelium

Av
11/09/2017
Bent Hamers evangelium

Bent Hamers film Salmer fra kjøkkenet (2003) er ofte brukt som eksempel på positivismens mangler som vitenskap. Denne artikkelen er et forsøk på å utvide lesningen av filmen, fra et eksempel på positivismen, til et korrektiv av dikotomien oss og de andre.    Det empatiske blikket «Filmen er en kritikk av den blinde positivismen»,...
Les mer

Rank stortingspresident og vaklende regjering? Om «Kongens nei»

Av
14/08/2017
Rank stortingspresident og vaklende regjering? Om «Kongens nei»

Filmen Kongens nei befester sin braksuksess med 12 nominasjoner til årets Amandaprisutdeling. Da filmen ble lansert i Sverige, fikk den imidlertid grundig slakt av SVTs filmanmelder Fredrik Sahlin. Han sa blant annet at nabofolket var av den patriotiske art, og at filmer som spiller på den nasjonalistiske stemningen (i Norge) alltid har størst budsjett...
Les mer

Mannen som vil åpne det norske scenekunstfeltet mot arabisktalende land

Av
14/08/2017
Mannen som vil åpne det norske scenekunstfeltet mot arabisktalende land

Vi møtes rundt et bord på Rosenborg bakeri, Samer Zarka, sønnen Rafi Zarka og jeg. Samer Zarka er 52 år, fra Syria, og arbeidet profesjonelt med teater før han kom til Norge for snart to år siden. Sønnen Rafi er 18 år, yngst av tre brødre, og er litt bedre enn sin far til...
Les mer

Førsteklasses barndom

Av
19/05/2017
Førsteklasses barndom

Det er 20 år siden seksåringen ble skolebarn. Og akkurat nå forteller Margreth Olins film Barndom en alternativ historie om menneskene i denne reformen. I august i fjor slapp Janne Lindgren sin film om to førsteklassingers første år i en Oslo-skole. Hun kalte filmen Fra barn til borger. Til sammen gir disse to filmene...
Les mer

Rapport fra et vaklevorent skrivebord

Av
19/03/2017
Rapport fra et vaklevorent skrivebord

Jeg tenker på ytringsfriheten som bokbransjen gjerne snakker så høyt og varmt om. Jeg tenker på stemmene vi går glipp av når markedskalkylene har definisjonsmakten. Jeg tenker på kvinner som flykter – og om nødvendigheten av å skrive utenfor bokmarkedets komfortsone. En regntung oktoberdag. Jeg er tett i hodet og treg i kroppen og...
Les mer

Matnyttige kulturminner

Av
13/03/2017
Matnyttige kulturminner

Hva er den viktigste kulturskatten i Stavanger? Jeg vil påstå at det er den gamle kulturjorda. Den dype matjorda som har blitt beriket og bearbeidet i flere tusen år. De eldste funnene etter mennesker i Norge er fra Rogaland. På Jæren finnes noen av landets eldste jordbruksområder. Mye av den verdifulle kulturjorda ligger allerede...
Les mer

Om å skrive om vanskelige temaer for å åpne for samtale

Av
20/02/2017
Om å skrive om vanskelige temaer for å åpne for samtale

Hvorfor snakker man ikke om døden som en naturlig del av det å leve? I vestlig kultur er det uvanlig, selv blant voksne. Jeg vil påstå at de temaer vi som voksne ikke har et avklart forhold til, vil det være vanskelig og nesten umulig å snakke med barn om. Da vil en bok...
Les mer

Kva skal eg bli? Kven er Eg? Frå avmakt til livsmeistring

Kva skal eg bli? Kven er Eg? Frå avmakt til livsmeistring

NAV har ringt opp Susanne på 22 år og gitt ho tilbod om å delta på Aktiv Ungdom. Om ho takkar nei, står ho i fare for å miste trygda. Om ho blir med, vil ho få litt høgare stønad, tiltakspengar. Ho har ikkje så mykje val, som åleineforsørgjar til ein son på fem...
Les mer

Arkiv

Om været

«Været gjorde at vi måtte skaffe oss klær, tak over hodet, oppvarming, vanningssystemer, paraply og solhatt. Og for å få til det, måtte vi utvikle språk, fornuft og samarbeidsevne. Kort sagt, været er en av grunnene til at vi i det hele tatt lever i en sivilisasjon.»

Tommy Sørbø

Om idealtypene kompetitiv og hierarkisk ære

«I kompetitiv ære konkurrerer alle om æren, og æresgruppen som kollektiv vurderer hvem som best oppfyller kravene æreskodeksen stiller. I hierarkisk ære finnes det én eller noen få personer på toppen av et hierarki som vurderer hvem som har ære og hvor mye, og resten av æresgruppen føyer seg etter denne vurderinga.»

Arnved Nedkvitne

Om realistiske utopier og barnevennlige samfunn

«For meg er en ‘realistisk utopi’ en som tar utgangspunkt i realistiske forutsetninger, og forsøker å vise at de kan utnyttes på en bedre måte. Derfor kommer ‘Det andre landet’ inn på temaer som datateknologi, automasjon, forurensning, kampen mot arbeidsløshet, og manns- og kvinneroller – fordi alt dette er rammebetingelser som våre barn vokser opp under. Etter mitt syn vil det ikke være mulig å skape et virkelig barnevennlig samfunn uten å finne bedre løsninger på slike samfunnsproblemer.»

Gudrun Eckblad

Om folkedannelsen

«En forklaring på den demokratiske samfunnsutvikling i det danske og det norske system, sammenholdt med det tyske, ligger i skoleinstitusjonen, i dens samfunnsformende rolle. Skulle dansk og norsk historie gjennom de siste par hundre år fanges i ett ord, måtte det være ‘utdanningsrevolusjon’. – Folkedannelsens elitegrupper sprang til dels ut av en kulturell dannelsestradisjon som var uavhengig av Universitetet, med folkehøyskolene og lærerseminarene som nøkkelinstitusjoner.»

Rune Slagstad

Om veien til menneskesamfunnet

«Vi er på vei mot en økonomisk tenkning som baserer seg på omsorg og tillit – en ømhet for den felles menneskelige opplevelsen av fristelser, gleder, skuffelser og seire. En erkjennelse av at næringslivet, globaliseringen og utviklingen starter med mennesket – med ideer, samarbeid, friksjon, konkurranse og skaperkraft.»

Kathrine Aspaas

Om memer og memetikk

«Selv om de fleste biologer nok etter hvert har godtatt at kultur og kulturell variasjon ikke kan reduseres til gener og genetikk, er det mange som ikke vil gi slipp på tanken om at vi dypest sett må ha å gjøre med den samme typen utvalgsmekanismer. På samme måten som genenes reproduksjon avhenger av overlevelsesmulighetene til organismene som bærer dem, må kulturelementene som kulturelle arter makter å spre og videreføre, avhenge av om disse elementene tjener artenes overlevelsesevne.»

Jon Schackt

Om Hakkebakkeskogen

«[At alle dyrene skulle gå på to ben] var meget viktig, og det skulle komme til å gå som en rød tråd gjennom alle hans oppsetninger av stykket, alle diskusjoner med teatersjefer, instruktører og skuespillere, alle insisterende forklaringer og detaljerte beskrivelser om hvordan det burde tolkes: Egners dyr var ikke dyr. (Med unntak av Hannibal.) De var mennesker i forkledning. Eller rettere: Menneskelige ideer i dyreham.»

Anders Heger

Om skriving

«Å skrive godt er [...] å forplikte seg overfor saken på slikt vis at både tankeinnholdet og den språklige ytelsen står fram, klart og påfallende. Det krever en dristighet, tror jeg, i alle fall en viss frimodighet.»

Anders Johansen

Om å samtale for å tenke

«Jeg trenger å ‘skrive for å tenke’, men også å ‘snakke for å tenke’. Samtale bidrar til språkutvikling og skaper kunnskap. Kritikk og dialog er en måte å oppdage nye sammenhenger på, akkurat som skriving. Samtalen kan dessuten gi en bekreftelse på at du holder på med akkurat det du skal.»

Sissel Lie

Om for mye litteratur

«Det er nettopp når oppgaveforfatteren ser hvor mange antall treff han eller hun får at det dialektiske forholdet mellom problemformuleringen, litteratursøkingen og den eksisterende litteraturen virkelig går opp for vedkommende.»

Lotte Rienecker og Peter Stray Jørgensen

Om offentlig fornuft

«En borger engasjerer seg altså i offentlig fornuft når han eller hun reflekterer innenfor et rammeverk som består av det han eller hun oppriktig mener er det mest rimelige politiske rettferdighetsbegrepet, en oppfatning som uttrykker politiske verdier som andre frie og likeverdige borgere også med rimelighet kan forventes å gi sin tilslutning.»

John Rawls

Om det metaforiske økosystemet

«I vår daglige språkbruk - snakking, lytting, skriving og lesing - trekker vi veksler på et digert økosystem som vi bruker og bidrar til hver gang vi åpner munnen eller ørene, og som ikke kan eksistere på noen annen måte enn den kollektive. Så hvis mennesker er selviske, må de først være uselviske. De må kunne legge sine strategier innenfor et kommunikativt fellesskap.»

Dag O. Hessen og Thomas Hylland Eriksen

Om den trykte boka

«Det er neppe tilfeldig at det nettopp er når den trykte boka er mer truet enn den antagelig noen gang har vært, at interessen for dens vesen, dens effekt på teksters betydningsdannelse og de vilkår den har lagt for teksters liv i kulturen, for alvor er i ferd med å utforskes.»

Tore Rem